"Til døden skiller dere ad" - et Amish-bryllup, del 2

Her er andre og siste del av Jonathan Zimmermans beretning om et Amish-bryllup:

På denne kjølige april morgenen, mens mer enn 100 hester og kjerrer kommer nedover alèen som fører ned til kirken, treffer vi mange av våre venner.

Der er den unge mannen som mistet kona si i fjor, da lynet slo ned samme dag som parets tredje barn var i ferd med å bli født; her er familien hvis sønn ble drept på en slik tragisk måte sist høst; her er paret som kalte opp igjen babyen sin etter kona mi, Joann; her er den gamle bestemoren som egentlig er sengeliggende; her er den gamle biskopen, hvis kone døde nylig etter lengre tids sykdom; og her er selvsagt alle de andre: mesteparten melkebønder, seletøymakere, hjulmakerne og kjerremakerne, og selvsagt alle deres barn!

Ganske så stille slutter vi oss til toget og finner etterhvert våre plasser i kirken. Etter salmesangen følger prekenen, på en gammel tysk-sveitsisk dialekt, og slik fortsetter det i de neste tre timene, avbrutt med mer salmesang og bønn. Vi forstår mesteparten av det som blir sagt, og det er et godt budskap vi hører: Skapelsen, Adam: 'Det er ikke godt for mannen å være alene'. Eva. Slangen. Samvittigheten. Jakob og Esau og førstefødselsretten. Historien om Rut og Boas. 'Mitt folk skal være ditt folk, og min Gud skal være din Gud'. Vi bør nærme oss ekteskapet som Moses nærmet seg Den brennende tornebusken. 'Ta skoene av føttene. Du står på hellig grunn'. Bryllupet i Kana og Jesu første undergjerning. Korsfestelsen og Jesu endelige offer for vår forløsning. Oppstandelsen. Helligåndens komme. 'For mannen er kvinnens hode, slik også Kristus er menighetens hode'. (Ef 5,23) Peters advarsel til mennene: 'Dere ektemenn, på samme måte skal dere leve sammen med dem med forstand, idet dere gir konene ære som det svakere kar og som medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke skal bli hindret'. (1.Pet 3,7)  Troskap først til Kristus, så til hverandre; bare på den måten vil ekteskapet vare. 'For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem'. (Matt 18,20)

Hele forsamlingen blir stående i ærefrykt, når brud og brudgom avlegger sine løfter, i det de gir seg til hverandre til døden skiller dem ad. Biskopen gir dem så sin velsignelse i navnet til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og ber for dem. Det er et beveget øyeblikk i hvilket mann og kvinne blir til noe nytt: ett kjød.

Noen av de yngre deltagere forlater kirken stille for å forberede festen i det vi synger den siste salmen. Noen av barna klatrer opp på benkene for å få et glimt av brudeparets kjerre i det den forlater kirken. Jeg så på brudeparet i det de dro. Smilene deres og de skinnende øynene som gav uttrykk for strålende glede og takknemlighet.

Jeg vet at dette er et ekteskap som kommer til å vare til døden skiller dem ad, og det til tross for alle deres feil og mangler, for disse to har en sterk tro og overbevisning; de vil elske, ære og tilgi hverandre; menigheten deres hjelpe dem gjennom de røffe tidene, når de kommer, og de har avlagt sine ekteskapsløfter, og som biskopen sa: som intet menneske skal skille.