'Deretter skal det skje at Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner. Også over trellene og trellkvinnene skal jeg utøse Min Ånd i de dager'. (Joel 3,1-2)
Leser man Det nye testamentes undervisning om den profetiske gaven vil man se at det er forskjell på profetisk tale og den profetiske tjenesten. Ikke alle som profeterer er profeter!
I 1.Kor 14,5 leser vi: 'Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk, For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse'.
Det som beskrives her er profetisk tale. Dette er en av de ni nådegavene som omtales i 1.Kor 12. '... til en annen profetisk gave...' (v.10) De er ytringer der og da gitt av Den Hellige Ånd. Når så apostelen Paulus skriver om de fem tjenestegavene i Ef 4 så er det den profetiske tjenesten han beskriver: 'Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter ...' (v.11)
Hvem som helst som er født på ny kan profetere, men de er nødvendigvis ikke profeter. Profetisk tale gis i øyeblikket for en situasjon der og da og når ordet er gitt så er oppgaven utført. Vedkommende som gav ordet har ikke mer ansvar for det, enn de som hørte det. En profet derimot er blitt betrodd en tjeneste som er en tjeneste 24 timer 365 dager i året. Dette er ikke en tjeneste gitt i øyeblikket, men en tjeneste som modnes frem etter at man er blitt prøvet i lidelsens skole, har oppholdt seg i ødemarken og lært Herrens stemme å kjenne. Den profetiske tjenesten handler mer om karakter enn karisma. En karakter bygget av Den Hellige Ånd.
En profet med visittkort har lite å gjøre med den nytestamentlige profettjenesten. Likeledes en 'profet' som står alene uten å være en del av et menighetsfellesskap. Husk at både Agabus og Silas hadde sin base i en lokal forsamling.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar