Den prosess som påbegynnes i forbindelse med Lectio Divina er en svært menneskelig utvikling som fra en posisjon av å lytte går over i kunnskap og som i tur leder til kjærlighet. I dens første fase, lesningen, handler det om at vi anstrenger oss for å forlate oss selv, slik at vi kan overvinne det som er annerledes i teksten og bygge bro over de kronologiske og kulturelle forskjellene som finnes der. Under meditasjonen fordjuper vi vår forståelse av teksten og leter etter dens viktigste budskap, som kommer ut av våre egne liv og vi forsøker å se våre liv i lyset av det bibelske budskapet. Bønnen formes som et svar på Ordet i form av bønn, men også som en ansvarliggjøring av det hørte Ordet.
Bønnen og livet befinner seg på samme nivå; etikk og tro er ikke atskilt men er i bunn og grunn forbundet med hverandre. Den intensjon som samtalen i Bibelen en gang hadde blir nå virkeliggjort i Lectio Divina og i møtet med vårt grunnleggende behov av å være i dialog. Hvilken virkning Guds ord i Bibelen har på oss viser seg på vår måte å være, mer enn på hva vi sier og gjør. Dette betyr kontemplasjonen, som man ikke setter i forbindelse med mystiske eller ekstatiske erfaringer, men angir et kommunikasjonsnivå som man ikke kan gjengi med ord: stillhet, tårer, elskerens nærvær hos den elskede, evnen til å skjelne det ubeskrivelige nærværet av Herren.
Kontemplasjonen viser oss også skjer i oss gjennom Ånden, som bor i Ordet. Den Hellige Ånd skaper i oss langsynthet, tålmodighet, en indre enhet, evnen til å skjelne, en eukaristisk holdning, medfølelse med alle skapte vesener - med andre ord utvider Den Hellige Ånd vår kjærlighet.
Takket være Lectio Divina blir de bibelavsnittene vi leser integrert i våre liv og gjør oss til lydhøre personer og dermed troende.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar