Å være menighet, del 2

I brevet apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Efesos, skriver han om at vi skal nå frem til 'manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde' - eller for å sitere den nye bibeloversettelsen: '... og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde'. (Ef 4,13)

Det er ingenting som tyder på at Paulus skrev om himmelen når han skrev disse ordene. De var ment for tiden her på jorden.

Det er en utrolig tanke tatt i betraktning dagens kirke. Like utrolig er det at det mest vanlige navn for å beskrive en kristen i Det nye testamente er ikke det - kristen altså - men hellig! Lenge før det var vanlig å kalle Jesu etterfølgere for 'kristen' - altså en mini-utgave av Kristus! - ble de kalt 'hellige'. La meg ta et eksempel: Når Paulus skriver til menigheten i Filippi heter det: 'Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi ...' (Fil 1,1)

59 ganger kaller Det nye testamente oss 'hellige'. 59 ganger. Ordet er ikke bare for Mor Teresa eller Frans av Assisi. Det er for oss alle. I Det nye testamentes verden finner du ingen helgener. Men du finner en mengde helt vanlige mennesker som kalles 'hellige'. Og ordet betyr nettopp det - hellige!

I dag brukes det ordet om spesielt bemerkelsesverdige personer. På godt eller vondt. Ikke slik i den første kristne tiden.

I det hele tatt er Det nye testamente fullt av ekstraordinære løfter og ekstraordinære forventninger. Vi har lest det, men vi forstår likevel ikke hvordan dette henger på greip! På den ene siden forstår vi at det forventes av oss at ordinære mennesker blir hellige - for det er sant kristent liv - på den andre siden føler de aller fleste av oss at det er langt til målet. Vi kjenner på avstanden mellom lære og levd liv. Og frustrasjonen er ikke langt unna.

Eller ta et annet eksempel: Jesu bønn om enhet. Han ba: '... at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg'. (Joh 17,21)

Hva er det Jesus sier! En tror nesten ikke sine egne øyne når man leser dette! Han ber faktisk om at vi skal være forenet - ett - som Treenigheten er det - forenet med Ham og derfor også med hverandre.

Igjen: dette handler ikke om en 'fjern' himmel, det handler om noe her på jorda - her og nå!

Dette er på linje med det Paulus skrev om: at menigheten skulle være et modent menneske, som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.

Eller ta ordet fra Galaterbrevet: 'Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg'. (Gal 2,20)

Jeg tror mange har et teoretisk forhold til det ordet. De leser det, registrerer hva som står og innerst inne sier de: 'Det fungerer ikke i mitt liv'. Jeg lever ikke noe korsfestet liv, og det er nok mer 'meg' enn Kristus som er fremtredende i mitt liv.

Eller ta Jesu ord om at 'dere er verdens lys'. At Han er Verdens Lys - ja, det er ikke noe vanskelig å forstå. Men at jeg er det! Nei, det er hinsides min erfaring.

Hør bare hva Paulus og Barnabas sier: 'For dette er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse like til jordens ender'. (Apgj 13,47)

Vennligst les det ordet en gang til. Hvem er lys for hedningene? Hvem skal være til frelse like til jordens ender?

(fortsettes)