Å være menighet, del 3

'Kirkens hensikt handler alltid om å knytte seg til Guds historie med samfunnets djupeste behov'.

Det er Jonathan Wilson-Hartgrove som skriver dette i boken 'The Awakening of Hope' med undertittelen: 'Why we practice a Common Faith'.

Jonathan Wilson-Hartgrove er baptistpastor, utdannet ved Duke Divinity School og en del av Rutba House, hvor han lever sammen med familie og venner i en nymonastisk-kommunitet.

Jeg tror Jonathan Wilson-Hartgrove har aldeles rett. En kirke som ikke lever med i samfunnet, og tar stilling til de marginaliserte er en selvgod kirke uten forbindelse med det som skjer i samfunnet rundt den.

Skal man 'være kirke' så må den kroppsliggjøre håpet. Ikke bare snakke om det med vakre ord og vendinger. Men være håpet for de som ikke har noe håp.

Mange lengter etter å se en kirke som lever det budskapet den forkynner. Det er en av grunnene til at mange oppsøker de nye monastiske kommunitetene som Gud reiser opp en rekke steder i verden i dag. Disse kommunitetene består ikke av så mange mennesker, men de lever ut troen i hverdagen på en måte som tiltrekker seg folk og som skaper lengsel etter realiteter. Det er nok snakk. Det er nok prekener. Hvordan lever vi ut det vi blir forkynt, det vi leser om i vårt Nytestamente?

Ørkenfedrene og det 4.århundre
For 1600 år siden i det nordlige Egypt, forlot tusenvis av pilegrimer sine hjem og sine arbeidsplasser for å gå ut i ørkenen. Hver av dem hadde sin egen historie å fortelle. De søkte opp eneboerne som bodde der ute i ødemarken, eller de små monastiske kommenitetene som var vokst frem, hvor mennesker gav seg hen til bønn. Dette var tidens fornyelsesbevegelse!

Kirken var på denne tiden viklet inn i politiske og læremessige stridigheter. Lederskapet var splittet. De troende sto ofte mot hverandre.

'Hvis biskopene i det fjerde århundre hadde blogget ville de ha blogget om konkurrerende valgprosesser, beskyldninger om korrupsjon og teologiske disputter om kristologien. De diskuterte ting som selvsagt var viktige, men de overså samtidig noen av de viktige tingene som skjedde rundt dem,' skriver Jonathan Wilson-Hartgrove i sin bok.

For det som skjedde ute i ørkenen fanget hjertene til det fjerde århundres hverdagsmennesker. Den tidlige kristne monastiske bevegelsen skapte et rom for de som brydde seg om sannheten i evangeliet. De stilte seg det spørsmålet vi også må stille oss: Hvordan kan det prege våre liv?

(fortsettes)