fredag, juli 26, 2013

Å være menighet, del 5

Den kristne lære er viktig! Sannheten er ikke relativ. Vi velger og vraker ikke det vi liker i den kristne tro, som vi velger og vraker en gjenstand eller mat eller klær. Som kristne er vi forpliktet på å leve og lære i tråd med det Det nye testamente omtaler som 'apostlenes lære'. (Apgj 2,42)

Rett lære - ortodoksi - er en ting. Like viktig er orthopraxis - det å leve rett.

'Ikke fortell meg hva du tror', sier noen 'vis meg hvordan du lever'. Om livene våre motsier det vi tror er det ikke rare vitnesbyrdet vi bidrar med. For handlingene våre snakker høyere enn ordene våre.

De sentrale kristne læresetningene beskriver Guds handling. Inkarnasjonen, for eksempel, handler om læren om at Gud ble menneske i Kristus slik at menneskeheten kan finne veien til å bli lik Gud. Dette er svært praktisk. Gud kler seg ikke i kjøtt og flytter inn i nabolaget uten å endre stedet! Tror vi dette forandrer det også vår holdning til våre hverdagsliv. Våre bestrebelser etter å leve trofast mot Guds kall for våre liv innebærer både handling og refleksjon.

Hvis Jesus virkelig mente det Han sa - hvordan skal vi da leve?

Å stille spørsmålet hvordan er viktig.

Men like viktig er å spørre hvorfor!

Hvorfor skulle folk velge å spise sammen i en tid hvor den individuelle friheten og forbrukermentaliteten er bestemmende for de fleste nordmenn?

Hvorfor skulle folk som er økonomisk uavhengige bestemme seg for å dele penger og ta økonomiske beslutninger sammen med andre?

Hvorfor skulle noen risikere livet ved å gå inn i krigssoner ubevæpnet for å være sammen med sin nasjons fiender?

Hvorfor gjør de folkene som følger Jesus de tingene de gjør?

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar