Gudsfrykt - og mangelen på den

I 1529, mens han var i fengsel i Gmünden i Østerrike, skrev Peter Riedemann, en tidlig misjonær, apologet og eldste blant Hutterianerne, en gren av Døperbevegelsen, sin trosbekjennelse. I denne bekjennelsen heter det blant annet:

'Hvordan vi må bygge Guds hus og hva Guds hus er: Den første søylen i dette huset er den rene Gudsfrykten, for det står skrevet: Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. Mot denne søylen raser den mektige vind og det ødeleggende vann av menneskefrykt. Vi må motstå dette i Gudsfrykt. Vi må frykte Gud mer enn mennesker'.

Kanskje er den manglende gudsfrykten den aller største utfordringen vår tids vestlige kristenhet står overfor? Kanskje har vi mer respekt for mennesker enn Gud?

Ordene fra Gal 1,10 er utfordrende:

'Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener'.

Peter Riedemann var ikke redd mennesker. Men fryktet Gud. Jeg skrev om ham her på bloggen i 2010. Du kan lese den artikkelen her:  http://bjornolav.blogspot.no/2010/05/peter-ridemann-en-radikal-etterflger-av.html