Om å lese et ikon, del 1

Jeg holder for tiden på med å skrive ferdig et bokmanus. Et av kapitlene i min nye bok som vil bli utgitt i høst handler om Treenigheten. I den forbindelse har jeg meditert over det kjente Treenighetsikonet til Andreij Rublev.

Mange som kommer fra min kirkelige bakgrunn er ikke vant med ikoner, selv om de er blitt mer og mer populære som vakre bilder man henger på veggen. Men ikoner er noe langt mer enn et vakkert kunstnerisk uttrykk. Våre ortodokse venner kaller dem 'vinduer mot evigheten'. 'Ærbødigheten for ikonene,' skriver Grigorij Krogh, som selv var ikonmaler ved Den Hellige Ånds skete i Frankrike, 'hviler på og er befestet i læren om Guds inkarnasjon'. (Grigorij Krogh: Tankar om ikonen/Artos, side 12)

I 1.Mos 18 finner vi en såkalt 'teofani'. 'Teofanier' er manifestasjoner av Gud, enkelte ganger med engler som mellommenn. I dette kapitlet heter det: 'Så åpenbarte Herren seg for ham i Mamres terebintelund, en gang han satt i teltdøren midt på den heteste dagen. Han løftet sine øyne, og de, tre menn sto foran ham ..' (v.1-2)

Andreij Rublevs ikon er et mesterstykke (bildet). Det er malt for Treenighetskatedralen-Sergius Lavra, og Treenigheten fremstår slik den presenteres i Trosbekjennelsen fra Nikea/Konstantinopel. Den første engelen er Gud Fader, den midterste engelen er Guds Sønn, den tredje engelen er Den Hellige Ånd. Alle tre englene velsigner kalken. I kalken ligger kalven som Abraham slaktet for å gi sine gjester noe å spise. Den symboliserer Frelserens død på korset, og det måltid som eukaristien eller nattverden representerer.

Legg merke til at alle tre englene har stav i sine hender, et symbol på deres guddommelige makt. La oss se nærmere på hver av englene:

Den første engelen
Den første engelen, den til venstre, er kledd i en blå underkjortel som symboliserer guddommelige og evige natur, og den lyse purpurfargede ytterkledningen understreker den kongelige verdigheten hos denne engelen. Bak og over hans hode står et hus som er Abrahams oppholdssted. Foran dette huset finnes det et offeralter. Dette bilde av oppholdsstedet eller huset til Abraham symboliserer Guds mesterplan for skapelsen. Denne engelen - Faderen - viser at Han er Hodet over skapelsen. Den samme faderlige autoriteten ser vi av hele hans fremtreden. Hans hode er ikke bøyd og han ser ikke bort på de to andre englene. Hele uttrykket hos denne engelen - uttrykket i hans ansikt, plasseringen av hendene, måten han sitter på - alt taler om en faderlig verdighet.

De to andre englene har sine ansikter vendt mot denne engelen med stor oppmersomhet, som om de samtaler med ham om verdens frelse.

(fortsettes)