Å være menighet, del 12

Enkelte representanter for den nye nådeforkynnelsen kaller det for 'svett kristendom' og mener at faste ikke hører den nye pakten til. Da hopper de bukk over viktig dokumentasjon om urkirkens og apostlenes praksis!

Om menigheten i Antiokia - en menighet som bestod av mennesker med både jødisk- og hedensk bakgrunn, heter det:

'Mens de tjente Gud og fastet, sa Den Hellige Ånd ... etter at de hadde fastet og bedt ...' (Apg 13,2-3. Bibelen -Guds ord, 1997)

Når apostelen Paulus vitner om hva han har vært igjennom, skriver han følgende til menigheten i Korint: '... i sult og tørst, ofte i faste ...' (2.Kor 11,27)

Av andre skrifter fra den tidlige kirkens historie finner vi også flere beretninger om at faste var en helt vanlig del av et normalt kristenliv. Og når Jesus underviser sine disipler, lærer han dem om fasten, rett etter at han har lært dem å be den bønn vi kaller Fadervår. Han sier: 'Når dere faster ...' (Matt 6,16) Ikke 'om', men 'når'.

I den tidlige kirken var det slik at om noen i fellesskapet var sulten, var det en vanlig praksis at hele fellesskapet gikk sulten inntil de kunne sørge for brødrenes og søstrenes behov. Ingen skulle gå sultne. Man sørget for hverandre.

Allerede i det fjerde århundre satte man av en periode av kirkeåret som man kalte fastetiden. Etter hvert begynte man også å faste ved ulike andre anledninger, særlig foran store kirkelige festdager. Jeg tror vi har mye å hente på å holde disse fastetidene. Ikke fordi det gir noen form for fortjeneste overfor Gud. Dette handler om oss! I et samfunn som blir mer og mer komplisert, og det er om å gjøre å forbruke mest mulig og kaste det vi ikke har behov for, trenger vi kristne å gjøre opprør!

Det er godt for oss å leve enklere i perioder av året. Spise enklere, kjøpe mindre, og la det vi tjener på dette komme andre mennesker til gode. Både ved at vi kan gi bort det vi sparer, både av tid og penger.  I fastetiden kan vi sette av dager hvor vi besøker ensomme, syke og trengende og vi kan overraske dem med å spandere et godt måltid mat - på dem. Eller være en som har tid til å lytte!

(fortsettes)