1700 år siden ediktet fra Milano - var det en seier for kirken?

Åtte ortodokse kirkeledere, dignitærer fra andre trossamfunn, politikere og tusenvis av andre deltok søndag i en festivitas for å markere at det er 1700 år siden det såkalte 'ediktet fra Milano' som etablerte toleranse for den kristne tro i det romerske imperiet.

Men det er et spørsmål hva kirken egentlig oppnådde. Ediktet fra Milano gjorde mer eller mindre slutt på forfølgelsene, men gjorde også kirken slavebundet til staten. Det de ulike romerske keiserne ikke klarte å oppnå gjennom fengslinger, tortur og drap, og på den måten få kontroll over den kristne kirke, klarte keiser Konstantin med sin politiske taktikk. Ediktet fra Milano er det første ediktet i sitt slag i verdenshistorien. Keiser Konstantin gir de kristne særfordeler. Det skjer ved at han fyller de keiserlige kontorer med kristne, han fritar dem for skatter og militærtjeneste. Han oppmuntrer og hjelper til med å bygge store, flotte kirkebygg og i år 325 går han så langt at han ber alle sine undersåtter ta imot den kristne tro.

Men det har sin pris. De frie forsamlingene er ikke lenger frie. Keiseren er nå kirkens øverste leder. Og med det kommer også forfølgelse og drap på kristne som ikke deler Storkirkens tro og overbevisning. Og kristne begynner å bære våpen og anser det som en ære å forsvare keiseren og hans imperium.

Pave Frans var ikke til stede ved feiringen i den serbiske byen Nis denne helgen. Katolikkene har allerede feiret jubileet, og splittelsen mellom Øst- og Vestkirken er fremdeles gjeldende.

Bildet viser patriark Kirill av Moskva og hele Russland, den økumenisk-ortodokse patriarken av Konstantinopel, Bartholomeus I, patriark Theophilos av Jerusalem og patriark Irinej av Serbia. (Foto: Marco Djurica/Reuters)