Åndelig liv, del 2

Her følger andre del av artikkelen til Enzo Bianchi, som jeg har oversatt:

Åndelig erfaring er fremfor alt vissheten om at Gud søker deg! Han søker oss, og kaller og går foran oss. Det er ikke vi som oppfinner Gud for å stå i en relasjon med Ham - Han er allerde der! Gudserfaringen oppstår bare gjennom Kristus: 'Ingen kommer til Far uten ved meg'. (Joh 14,6)

Åndelig erfaring er samtidig en erfaring av å være Guds barn. Den Hellige Ånd er det lys som Gud gir oss og gjennom hvilken Han leder oss under vår vandring mot hellighet, en vandring som er i Kristi etterfølgelse. Den åndelige erfaringen er altså ikke noe annet enn et svar på troen, håpet og kjærligheten til Gud vår Far, som i dåpen vender seg til oss med de avgjørende ordene: 'Du er min sønn' eller 'Du er min datter'. Ja, sønner og døtre i Sønnen - Jesus Kristus.  Dette er det løfte og den vei som dåpen fører med seg.

Akkurat som Irenaeus av Lyon uttrykte det: 'Den Hellige Ånd og Sønnen er de hender med hvilke Gud former våre liv i lydighetens frihet, i fellesskap med Ham og med hverandre'.

Det finnes ulike faser i den åndelige utviklingen som er avgjørende for at vår åndelighet skal bli ekte og sann. Fremfor alt handler det om den krise som handler om vårt selvbilde. Dette er en smertefull, men nødvendig begynnelse på vår omvendelse. Det er det øyeblikk da vi er tvunget til å bryte med det idylliserte bildet av vårt 'jeg' som ikke stemmer overens med virkeligheten. Et 'jeg' som vi har skapt for vår egen skyld og som vi tror vi behøver å utvikle for å virkeliggjøre oss selv.

Uten denne krisen får vi ikke tre inn i det sanne liv i Ånden, for om vi ikke dør fra oss selv kan vi ikke oppstå til det nye livet som tilbys oss i dåpen:

'Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv'.

(fortsettes)