Det var en gang denne dagen samlet nasjonen i bønn til den levende Gud. I dag er det vel knapt nok noen som merker seg den. Heller ikke i menighetene. Den er som dager flest, og som søndager flest.
Hva hadde skjedd om vi virkelig tok den på alvor? Ville vi etter hvert se en nasjon på kne? I hver kirke, i hvert bedehus, i hvert forsamlingslokale. Mennesker på kne i bønn til Gud!
Om det skal skje kreves det omvendelse! Fra lunkenhet og apati. Fra strid og ufred. Fra bitterhet og sjalusi. Fra ukjærlighet og baktalelse. Fra konkurransementalitet og stolthet. Fra mangel på bibellesning og bønn. Fra manglende innvielse.
Men vil vi? På samme alvor?
Vil vi ta opp vårt kors, fornekte oss selv og følge Jesus?
Hva ville skjedd om hvert bedehus levde opp til sitt navn, og ikke var prekehus? Hva ville skjedd om menigheten virkelig ble 'et bønnens hus for alle folk'?
'... og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land' (2.Krøn 7,14)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar