Det skjer håpefulle ting i Bangkok, Thailand. Hver måned møtes ungdom for å be. Det hele begynte i november 2007 i forbindelse med forberedelsene til at bror Alois, prioren for den økumeniske kommuniteten Taize, besøkte Bangkok.
De ulike kirkesamfunnene skifter på å være vertskap for disse bønnesamlingene: katolske, anglikanske, presbyterianske kirker, men også et lite senter for barn drevet av den lutherske kirken, og et senter for studenter drevet av Church of Christ in Thailand, deltar. Bønnene forberedes av en kjernegruppe som bringer lutherske og katolske ungdommer sammen. Målet for bønnesamlingen er å være et ydmykt tegn på fellesskap som skaper tillit.
Det er korset som er sentrum for disse samlingene. Der møtes vi alle - hva vi nå enn kaller oss.
Foto: Taize
Katolikkene tror jo ikke korset var nok? Hvordan kan man da som kristne ha åndelig fellesskap med dem? Katolikkene har i bunnen en helt annen teologi med gjerning og tradisjon like sentralt som tro og nåde? Og i tileggg utfører de offer ritual på messene på søndag? Hvordan i all verden kan kristne da stå sammen og til og med be sammen med de? Her burde du være tydelig bjørn olav hvis du står på tro, nåde, Kristus og skriften alene. Det gjør nemlig ikke katolikker.
SvarSlettJeg har oppdaget at det finnes kristne utenfor min egen sammenheng, Bjørn! :)
SvarSlettLuthers opprør var mot den katolske læren..og nå blir de ført sammen? Det er mange kristne utenfor min sammenheng også, men det er de som holder seg til tro, nåde, jesus og skriften alene. Ikke de som tror noe annet? Uenig? :)
SvarSlettJeg er ikke redd kristen ungdom som søker fellesskap rundt korset, Bjørn.
SvarSlett