Guds lengsel kolliderer med vår tids individualisme, hvor mange kristne er preget av å konsumere møter, om disse møtene passer deres behov for øyeblikket. Om så ikke skjer lar de heller være å være sammen med andre kristne, og er heller 'kristen på egen hånd'.
Jeg husker jeg leste boken 'The Glorious Church' av Watchman Nee i 1974, og merket meg setningen: 'Gud søker en kropp, ikke en enslig, isolert kristen'.
Det er menigheten Kristus elsker. I Efeserbrevet leser vi disse ordene, ført i pennen av apostelen Paulus, inspirert som han er av Den Hellige Ånd: 'Kristus elsket kirken, og gav seg for den, for å gjære den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være'. (Ef 5.25b-27)
Det åpner opp veldige perspektiver når apostelen Paulus skriver:
'... slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet ...' (Ef 3,10)
Ikke gjennom en enkelt kristen, men gjennom Kristi kropp. Det nye mennesket, som består av jøder og hedninger:
'I en kropp forsonte han begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet, Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dem som var langt borte, og for dem som var nær. Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i en Ånd. Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden'. (Ef 2,16-22)
Legg merke til at ordene Paulus anvender:
* Guds familie
* Bygningen
* Hellig tempel
* En bolig for Gud
Ikke mye individualisme i dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar