Hellighet og skjønnhet, del 1

Enzo Bianchi's gode åndelige veiledning er til velsignelse for mange. Jeg har derfor valgt å oversette en ny artikkel av hva med et særs aktuelt tema. Her er første del:

Den vestlige kirkens tradisjon har for det meste tolket begrepet hellig som noe moralsk. Hellighet er imidlertid ikke et spørsmål om aldri å begå en synd, men betyr snarere å ha tillit til Guds barmhjertighet - som er mye større enn våre synder og som kan gi gjenopprettelse til den troende som har falt. Den hellige er som en sang som stiger opp til Guds barmhjertighet og som trefoldig vitner om Guds seier - tre ganger hellig og tre ganger barmhjertig.

Hellighet er en gave av nåde og forutsetter av oss en grunnleggende åpenhet, slik at vi kan la oss fylle av den guddommelige gaven. Hellighet vitner fremfor alt om at den kristne eksistensen i sin natur handler om å høre til, en egenskap som mer sier hvem vi er enn hva vi gjør, vår frihet mer enn vår bundethet.

Den kristne formen for hellighet, også i sin etiske dimensjon, er verken legal eller juridisk, men eukaristisk. Den er et svar på Guds nåde, charis, som er åpenbart i Jesus Kristus og kjennetegnes av frihet og glede - den hellige er den som sier: 'ikke jeg, men du'. Utifra synspunktet at vi fritt får del i Guds nåde kan vi gi et annet navn på helligheten og det er skjønnhet. Ut fra en kristen synsvinkel er hellighet skjønnhet.

(fortsettes)