Hellighet og skjønnhet, del 2

Her følger andre del av en artikkel skrevet av Enzo Bianchi, som jeg har oversatt:

Allerede i Det nye testamente gis følgende parallelle formaninger: 'Slik skal også dere være hellige i all deres ferd'. (1.Pet 1,15-16) 'Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer'. (1.Pet 2,12)

Når vi betrakter hellighet som skjønnhet er det ikke noe privatanliggende eller resultat av en personlig og kanskje heroisk kamp. Nei, det er en anledning til fellesskap. Et fellesskap som gjengis symbolsk av Moses og Elia: 'De viste seg i herlighet ...' (Luk 9,31) og hos disiplene Peter, Jakob og Johannes, når de sto samlet rundt Kristus der Han strålte i lys på Forklaringsfjellet. Der ble et hellig fellesskap kroppsliggjort, et fellesskap mellom alle hellige og de som tar del av det guddommelige livet. De har fellesskap med Ham som er kilden til all hellighet (jfr Hebr 2,11)

Hvordan skal man kunne glemme katedralen i Chartres der statuer av hellige fra både Det gamle og Nye testamente står samlet omkring Gud, likesom solstråler som strømmer ut fra den eneste solen? Herligheten hos Ham som skaper all skjønnhet preger Jesu ansikt (2.Kor 4,6) Messias besynges i en av salmene i Salmenes Bok som 'Du er den fagreste blant mennesker' (Salme 45,3), og fra djupet av de kristnes hjerter strømmer takknemlighet for Åndens helliggjørende gjerning.

Takket være den formes deres sinnelag til Kristi avbilde og likhet. De individuelle, biologiske egenskapene blir til en forutsetning for deres relasjon og fellesskap. Det er altså mulig for oss kristne, å erfare noe av den skjønnhet som finnes i den guddommelige Treenighetens liv - et liv som er fellesskap og en forening i kjærlighet.

(fortsettes)