'For tredve år siden endret en profetisk tjeneste kursen min på en dramatisk måte. Gud sendte en moden profetisk kvinne hele veien fra Israel til Dallas bare for å ha en tre-minutters telefonsamtale med meg via et radio-program.
Møtet endret fullstendig min karriere og forventninger til livet, og drev meg inn i en tjeneste. Dette er et eksempel på kraften i en sann profetisk tjeneste - noe som det er desperat behov for i vanskelige tider.
Men når jeg ser på det brede spekter av profetisk tjeneste i dag, blir jeg bekymret. Jeg frykter at mye har sporet av, og det vil kreve mer enn et holdningsmessig sporskifte for å få oss tilbake på sporet igjen.
Det vil kreve gjennomgripende, altomfattende profetisk reformasjon - en reformasjon som begynner med profetiske individer, ikke menigheten. Måten profetiske mennesker ser på seg selv må først endres radikalt, og bare da vil menigheten endre synet på den profetiske tjenesten.
For alt for lenge har vi omfavnet følgende feilaktige synspunkter - de er alle vanlige i kirken i dag og alle av dem arbeider mot det profetiske:
Det er ikke ok å 'profetere' hva vi ønsker oss i Herrens navn. Alt for mange 'profetiske' ord oversvømmer Internet, eller går ut via epost, eller fremkommer i videoer som ligger ute alle steder på nettet. Hvis alle disse var modne og nøyaktige ord fra Herren, så var det vel, men flesteparten av disse er jo ikke det. Og det er ingen som tar tak i dette og påpeker det som er feil. Ord som ikke går i oppfyllelse blir heller glemt i stedet for å bli korrigert'.
(fortsettes)
SvarSlettJeg tror at det finns flere typer profetier:
1. Profetier som har betingelser med for å gå i oppfyllelse. (1Tim 1.18-19) En kan lese at Timoteus måtte stride troens gode strid i samsvar med profetier han hadde fått her.
2.Profetier som er uten betingelser. Som når f.eks Agabus varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden (Apg 11.28)
Noe som er interesant å se angående profetiske ord er kriteriene som finnes i gruppe nr 2. Mange hevder at kriteriet for falsk vs ekte profet fra GT (eller den gamle pakt om en vil) er annerledes i dag. Og det er forståelig når f.eks 5. M 18.20 sier at "Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø".
Når det gjelder profetering i NT så virker det altså som om at kriteriene ikke er så strenge. Vi kan f.eks lese i 1 Tess 5.19-22: "Slokk ikke Ånden, 20 forakt ikke profetord, 21 men prøv alt og hold fast på det gode, 22 og hold dere borte fra ondskap av alle slag."
Vi skal altså holde fast på det gode fra de profetiske ord.
Dernest kommer en til dilemmaet som gjelder at mennesker faktisk profeterer ting som ikke går i oppfyllelse. Hva blir riktig måte å forholde seg til det? Bør en konfrontere dem/disse? Og hvis en eventuelt gjør det på en verdi måte; Hvilke reaksjoner/tiltak vil speile en sunn evaluering av dem som eventuelt profeterte feil?
Kan f.eks "hvem som helst" konfrontere en predikant?
Hvis mennesker har et sant og edelt ønske om å gjøre det riktige innfor Guds ansikt, så må vel dette også gjelde innenfor profetering?