De dramatiske dagene i november 1933, del 2

En av de som opplevde nazistenes raid mot den anabaptistiske kommuniteten, Rhön Bruderhof, var Hans Meier (bildet). Nederst i denne artikkelen vil du finne en link til en liten film hvor Meier forteller om dramatikken når 140 menn fra SS, SA og Gestapo stormet husene som tilførte det fredelige fellesskapet til våre anabaptistiske venner.

Nazistene ville stenge stedet. En professor ved navn Karl Heim, skrev et brev til de tyske myndighetene, hvor han forsvarte den anabaptistiske kommuniteten. Nazistene trodde nok at dette kristne fellesskapet var en samling med kommunister. Jeg gjengir brevet fordi det gir oss et interessant innsyn i hvordan andre oppfattet det som skjedde på dette gårdsbruket:                                                                                                                                

'Helt siden studietiden har jeg stått i forbindelse med lederen for Bruderhof, Eberhard Arnold, sønn til den nå avdøde kirkehistorikeren i Breslau, og jeg har vært vitne til de personlige offer og det tunge arbeidet som har vært utført på den voksende brødregården i hjertet av Tyskland. Med flid er den blitt bygget opp i denne vanskelige tiden.

Dette urkristne eiendomsfellesskapet, som på brødregården leves ut i praktisk handling med tilslutning til 'de hutterianske brødrene' fra reformasjonstiden, er mye eldre enn noen politisk kommunisme og har ikke noen relevans til noen sådan. Tvert imot har den aktive broderkjærligheten, med hvilken årlig hundretalls økonomisk og psykisk nedbrutte mennesker har fått hjelp for kortere eller lengre tid. Dette har i høy grad bidratt til en indre overvinnelse av den politiske kommunismen.

Jeg forstår at det foreligger planer om å oppløse brødregården, fordi medlemmene i følge idealet etter Frans av Assisi og i overensstemmelse med den hutterianske tradisjonen sier et personlig nei til alle anledninger til å bruke vold og militærtjeneste. Oppløser man brødregården skulle et stort antall familier settes på gaten uten noe til å overleve med, og dermed tvinges til å utvandre. Disse eier noe ingen ting. Jeg mener en slik voldsutøvelse er uklok.

For om dagens Tyskland driver disse uselviske menneskene til å utvandre, skulle Tysklands anseelse i utlandet bli skadelidende. Dessuten ser jeg ingen rettslig grunn til en slik handling.

Fordi:

1) Brødregårdens urkristne eiendomsfellesskap har like lite å gjøre med politisk kommunisme som Brødreforsamlingens fellesskapinnrettede forsamlingsorganisasjon. Den er bare uttrykk for en religiøs overbevisning.

2) Våpenvegringen er personlig. Statens anvendelse av vold erkjennes uttrykkelig som nødvendig. Denne holdning har altså ikke noe å gjøre med pasifisme. Når for eksempel en katolsk munkeorden får tillatelse til å avholde seg fra aktiv militærtjeneste, fordi man der er bundet til et løfte til sin orden, så kan jeg ikke se hvorfor dette unntak også kan gjøres i denne anledning'.

Professoren tar feil på et punkt. Våre anabaptistiske venner var og er pasifister, men ellers gir brevet oss et interessant innsyn i hvordan denne kommuniteten ble oppfattet av andre.

(fortsettes)

Her er linken til filmen:

http://www.youtube.com/watch?v=rzm1t4q78RU