Kirkehistorikeren og teologen Kåre Svebak har skrevet en svært god innføring om tidebønnens historie og praksis. Jeg har fått hans tillatelse til å publisere den. Jeg er sikker på at mange av bloggens lesere vil sette pris på det de her får lese. På grunn av artikkelens lengde vil den publiseres i flere deler:
Ukens tidebønner er en arv fra tempelsangen i Jerusalem. Salmenes Bok (el Psalteret) ble der sunget i en syklus hver tredje time, det vil si sju ganger i døgnet (Sal 119:164), regnet fra soloppgang (kl 6, jf Mt 217:45, Apg 3:1). Sju ganger betegner helheten. Urmenigheten i Jerusalem overtok tidebønnene som uttrykk for gudsfolkets tempel-identitet i den nye pakt. Det var en bedende kirke som samlet seg i Salomos søylegang,. Ved en anledning skalv stedet hvor de ba (Apg 4:31). «De holdt fast» også ved «bønnene», det vil si i Salmenes Bok. Det er en nyttig påminnelse: Det faste virker en bedende kirke. Fil 2:16 – Hold fast ved livets ord.
Et vakt ekko fra den gang er morgenbønnen og aftenbønnen i Luthers Lille Katekisme, og ottesang og aftensang, når de forekommer i menighetens kirkehus (el kirkerom). Hvor kristne lever av Guds ord, der er bønn med Guds ord en kilde til rikere bønneliv. En bit i dette samspill er tidebønnen. Enhver kan bestemme seg for en «regel», men sammen med flere, er den lettere å praktisere. Tidebønn er ingen sosial aktivitet. En hver får komme og gå i stillhet.
Motivering
Tidebønn vender vår oppmerksomhet mot Guds ord og løfte. Lesningene lar oss høre hva Gud har talt ved sine profeter og apostler, og lar oss vende ordene tilbake i bønn til Gud. Han vet vår nød før vi ber, men vil gjerne høre vår bønn. Med tidebønn unngår vi unødig programarbeid og selvsentrerte møteformer, hvor menneskepåfunn lett gis skinn av gudsdyrkelse.
Den bibelske motivering er en annen: Salmenes Bok (el Psalteret) er Jesu bønnebok, som Guds folk i den nye pakt bruker av to grunner: For det første fordi salmene vitner om Jesu Kristi person og verk (Lk 24:44-48). Overskriftene i gamle bibelutgaver vitner om denne lesetradisjon fra Jerusalem av. For det andre fordi vi med «Guds ord» kan uttrykke vår bønn og takk til Gud i Jesu navn (el den treène Guds navn). Med trer vi fram for Faderen ved Sønnen i Den Hellige Ånd (Ef 2:18).
Salmenes bønnesituasjon
Jeg vil her forsøke å gjengi en beskrivelse fra Hugo Odeberg, som gjør oppmerksom på at Salmenes Bok er sekundær i forhold til ”Moses og Profetene”, og representerer hele Bibelen.
Salmene stiller oss med hele vår eksistens overfor den treéne Gud, vår skaper og gjenløser, og overfor hans ord og underfulle verk. Vi står for ham i en fallen verden, okkupert av Guds fiendemakter. Salmenes bønnesituasjon gjenfinner vi i hele Det nye testamente. Stilt overfor Guds fiendemakter – djevelen, verden og den onde lyst i vårt innerste, har vi all grunn til å kjenne oss som fattige, elendige, forfulgte, undertrykte, plagede, avmektige osv. Men åpenbaringsordets Gud har talt og handlet til vår frelse i en bevitnet historie. Han er vår tilflukt, vår seier, vår glede, vårt liv, vårt håp osv – og derfor kilden og årsaken til kristen bønn. Med Salmene legger han sine virksomme ord i vår munn, og hans ord vender ikke tomt tilbake. Eksempler: 2 Kor 4:8-13 og 17. Her bruker apostelen Sal 37:24, 44:23, 116:10. I kap 6:1-10 bruker han Sal 118.
Vår posisjon omfatter vårt forhold til Kristus og hans forhold til oss. Han er det inkarnerte Guds Ord i Jesu skikkelse, og mellommannen for skaperverket og dets gjenløsning. Vi er Guds verk, skapt i Kristus Jesus, og han har gjenløst oss til det liv vi er skapt til å leve. EksempelSal 36:9 – For hos deg er Livets kilde, i ditt Lys ser vi Lys. Ordene sammenfatter skapelse, syndefall og gjenløsning, og står i sammenheng med alle steder hvor det er tale om Veien, Sannheten og Lyset.
Salmenes bønnesituasjon er universell. De favner om alt Guds verk, både synlig og usynlig. De handler om helemennesket (Sal 103:1), alle mennesker (145:1), alle Guds engleskarer (103:21), alt Guds verk (103:22), ja, alt som lever og er til (148:1-12).
Samme totalperspektiv møter oss i NT. Eksempel: 1 Tess 5:16-18. Apostelens ord om Guds vilje ”med dere i Kristus Jesus”, v 18, anvender Sal 40:6f – Herre, min Gud, mange under har du gjort, og mange er dine tanker til vårt beste… Jf Sal 92:1-5.
Salmene lar oss møte Guds velgjerninger mot oss i Kristus. Ordene driver oss til å anvende dem, enhver på seg selv. Da har Guds kjærlighet stevnemøte med troen. Eksempel: Sal 40:1-4 – Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop... Denne David-salmen kan leses som ord om oss og om Kristi øversteprestelige gjerning. Jf Joh 17:20f.
Historien om kong David – “Herrens salvede” – peker frem mot Kristus og hans kirke. I sin bønn representerer David den bedende kirke og dermed alle bedere til alle tider. Eksempel: 1 Krøn 29:10ff.
David synger for Gud Skaperen og Gjenløseren en ny sang – sangen fra begynnelsen. Eksempel: Salme 96 (nb v 2) og 149 (nb v 4). Jf Åp 7:9. Den nye sangen følger evangeliet om Guds frelse i Kristus Jesus (Sal 98:4, Lk 24:47).
Med Salmenes bok istemmer vi den bedende kirkes Kristus-vitnesbyrd i den gamle og den nye pakt. Med Kristus-bekjennelsen følger bønnen til den treène Gud, til Faderen som vi kjenner ved Sønnen Jesus Kristus. Hans godhet og trofasthet lar oss be til ham som hans kjære barn for Kristi skyld. Bekjennelse og bønn er med andre ord to sider av samme sak – Guds verk (opus Dei) i dem som hører Kristi ord. Den bekjennende kirke fremstår som bedende kirke (ecclesia orans), drevet av Den Hellige Ånd. Hun er Guds tempel, bygd av levende steiner ved troen og dåpen til Guds ære og pris.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar