Dåpens dybde og storhet, del 1

Terje Hegertun (bildet), som er førsteamanuensis ved Det teologiske Menighetsfakultetet, og ansvarlig for skolens pentekostale studier, har skrevet en svært interessant kronikk i Korsets Seier om dåpen. Med velvillig tillatelse fra forfatteren, gjengis kronikken her på bloggen. Hegertun, som har vært pastor i Filadelfia, Oslo og redaktør av pinsevennenes hovedorgan, Korsets Seier, er utdannet cand.theol og dr. (phD). Artikkelen deles opp i flere deler pga lengden:

Det er som det svimler for oss. Vi hører ordene: 'Jeg døper deg til Kristus'. Og siden det ikke er vannet det handler om - vi er jo ikke magikere - står bare en mulighet tilbake: Det som skjer, er et verk av Gud. En forunderlig hemmelighet er knyttet til troen og dåpen. Botsbenken er egentlig en dåpsgrav. Gjennom hele historien har dette konstituert kirken. Ikke bare troen. Heller ikke bare dåpen. Men en dåp som leder til en tydelig trosbekjennelse. Dåpens dybde og storhet skinner klarest i de områdene av verden der dåp like gjerne er det første steget i retning martyriet.

Begravd med Ham
I et lærehefte publisert av svensk pinsebevegelse, heter det: 'dopet är ,,, mer än en offentlig bekännelse. Vi döps til livsgemenskap med Jesus Kristus och med församlingen, som är Kristi kropp på jorden, Genom dopet tar vi emot helande från den grundskada i relationen till Gud och oss själva som synden tillfogat oss'.

Dette er et eksempel på formuleringer som stikker dypere enn det vi normalt har vært forsynt med på frikirkelig hold. En slik formulering bygger blant annet på Gal 3 der Paulus sier at vi alle er Guds barn ved troen på Kristus Jesus: 'For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus'.

En lignende tenkning klinger med også i andre dåpstekster i Det nye testamente. I Rom 6 sier Paulus at i dåpen er vi blitt 'begravd sammen med med ham'. Den troende skal alltid kunne betrakte seg som liggende i den samme grav som Jesus. Men der befinner også hele hans kirke seg, slik troens barn er knyttet sammen i et oppstandelsesliv og et tjenestefellesskap som gjør kirken til èn.

Å være døpt er å ha overdratt eiendomsretten til Jesus. Det er å forplikte seg til det trosfellesskapet jeg deler dåpsgraven med. Den døpte er ikke lenger en privatpraktiserende kristen. Dåpens dype tegnkarakter sier at de kristnes grunnleggende identitet er å være 'i Kristus'. Men da tilhører også vi på en like grunnleggende måte hverandre som Jesu kirke i verden. For den som er èn i Kristus, er også ett med Hans folk.

Fordi 'vi er døpt til å være en kropp', som Paulus sier i 1.Kor 12, blir handlingen i èn kirke ikke uvesentlig for hva en annen kirke gjør. De kirker som døper i det samme treenige, hellige gudsnavnet, står i et gjensidig ansvarlighetsforhold til hverandre.

(fortsettes)

Foto: Terje Hegertun/MF-Web.