De falt på kne og hyllet Ham, del 1

I formiddag talte jeg i Brumunddal baptistmenighet. Her følger første del av prekenen, som tar sitt utgangspunkt i Matt 2,1-12. Les gjerne teksten først!

Innledning
Vi har nå begynt på den tiden av kirkeåret som kalles for Åpenbaringstiden. Høytiden - som med et gresk ord kalles 'epifania' - som betyr 'åpenbaring' dufter av røkelse og myrra, og av forunderlige, men også smertefulle hendelser. De seks søndagene som utgjør denne tiden handler om både Vismennene fra Østerland, den hellige familiens flukt til Egypt, Jesu dåp, bryllupet i Kana i Galilea, hvor Jesus gjorde sitt første under - bare for å nevne noe.

Selv om teksten for denne spesielle søndagen handler om Jesu dåp, har jeg valgt å stanse ved beretningen om Vismennene som kom for å hylle Jesus. Det fordi denne forunderlige historien taler spesielt til meg ved innledningen av det nye året.

Kjell Sjöberg
For noen år siden levde det en mann i Sverige ved navn Kjell Sjöberg. Han døde i 1997, 63 år gammel. Jeg hadde gleden av å møte ham noen ganger, og vi var så heldige å ha ham som taler i Raufoss baptistkirke, hvor jeg var pastor.

Kjell Sjöberg er med rette blitt kalt 'Nordens bønne-apostel'. Han tok en rekke bønneinitiativ, som ikke bare fikk betydning for Sverige, eller for Norden, men for mange steder jorden rundt. Han var en profetisk skikkelse, som jeg står i stor gjeld til.

I sitt hjem i Bro utenfor Stockholm hadde han innredet et bønnerom. Her hang det ulike kart, og Kjell Sjöberg sto ofte foran disse og ba for land og unådde folkeslag rundt om på jorda.

I februar 1997 fikk jeg et nyhetsbrev fra Kjell Sjöberg hvor han skriver om de trosmål han hadde satt seg for det nye året. Kjell skriver: 'Mitt bønnerom har vært en plass der jeg har utført et bønnearbeid. Jeg hang opp kart på veggene. Her fantes verdenskartet, kart over Norden, og kart over Stockholm og kart over Europa og andre land. Jeg har elsket å stå framfor kartene og be for unådde folk og pionerarbeidere. Dette var bra for en tid, men nå har jeg tatt ned alle kartene. Bønnerommet skal gjøres om til et lovsangsrom. Hvordan det skal bli seende ut, vet jeg ikke ennå. Lovsangsrommets dekorasjon skal vokse fram under dette året. Nå har jeg begynt å spille stille lovsangsmusikk, som hjelper meg med å komme inn i tilbedelse. Jeg fylles med glede når rommet spraker i farger. I fargeskalaen som fantes i Tabernaklet inngikk det mørkeblått, purpur, rødt, hvitt og gull. Det er den fargeskalaen jeg har tenkt å benytte meg av'.

Så siterer Kjell Sjöberg Jesaja 56 hvor det står at 'mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk'. Forut for dette verset, som Jesus siterer når han driver pengevekslerne ut av Tempelet, heter det: 'jeg lar dem glede seg i mitt bønnehus'.

På dette tidspunktet var Kjell Sjöberg svært syk, og han skulle få flytte hjem til Herren, ikke så lang tid etterpå. Men det han var opptatt av var lovsangen og tilbedelsen! Nå var tiden for den aktive bønnetjenesten over. Nå trådte han inn i en annen tjeneste, den tjenesten som beskrives så sterkt og vakkert hos Matteus:

'De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra'. (v.11)

I en av sine bøker, skrev Kjell Sjöberg:

'Vi er på vei mot finalen. Lovsangen skal bare øke helt fram til at Jesus kommer igjen ved at flere og flere mennesker får forståelse for hva det vil si å love Herren og hylle Jesus. Den skal øke gjennom et rikere lovsangsspråk og gjennom en djupere forståelse av lovsangens innside. Når lovsangen her nede på jorden begynner å ligne den himmelske lovsangen, kommer den til å bli så attraktiv for Jesus og inneholde en slik dragningskraft, at den kommer til å dra Jesus ned til jorden'.

(fortsettes)