I går leste jeg noe interessant Lewi Pethrus (bildet) har sagt om Herrens måltid, om nattverden:
'Den 19.februar 1921 ser den unge pinsebevegelsens leder, Lewi Pethrus, seg foranlediget til å holde et foredrag om emnet 'Nadverdens betydning' i Filadelfiakirken i Stockholm. Det ble publisert i Evangelii Härold den 24.februar 1916:
'Det er mange kjære Guds barn', skriver han, 'som ikke i det hele tatt har satt seg inn i hva det innebærer å sitte ned for å spise av brødet og drikke av kalken. Og ved at de ikke forstår meningen, går de glipp av den velsignelse som de ellers ville få ...'
Og han fortsetter: 'Denne sannhet er for meg som en diamant, lik en perle som gnistrer, stråler, blinker og fryder min sjel, og jo mer jeg ser på den, jo skjønnere og herligere blir den'.
Han gir uttrykk for at det som skjedde der og da, bryter inn i våre liv her og nå, når vi feirer måltidet:
'Så ofte menigheten kommer sammen for å bryte brødet, valfarter den til korset'.
Når Lewi Pethrus kommenterer nattverdens vesen, konstaterer han hvorledes de lærde ivrig diskuterer om det som skjer med brødet og vinen i nattverden.
'Det spørsmålet vil vi ikke diskutere med dem, la oss bare si som Skriften sier: - Vi blir delaktige i Kristus ved at vi nyter dette måltid'.
At dette er vanskelig for mange å forstå, er han meget bevisst:
'Hvordan kan det at jeg spiser en liten bit brød og drikker litt vin meddele meg Kristus, sier du. Ja, det kan jeg ikke forklare, akkurat som jeg ikke kan forklare mye annet i Guds ord'.
(Sitatet er hentet fra Peter Halldorf: Duften av de hellige, Luther forlag 2008, side 172-173)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar