Nye opplysninger om de kidnappede biskopene kan knytte Tyrkia tll ugjerningen, del 1

Hva skjedde egentlig når biskopene, Yuhanna Ibrahim og Paul Yazici, ble kidnappet i Syria 22.april i fjor? Og har Tyrkia noe med kidnappingen å gjøre?

Det er fremdeles uvisst om de to lever, eller er tatt av dage.

Nyhetsbyrået Assyrian International News Agency (AINA) kan i dag bringe ny informasjon om det som skjedde denne dramatiske dagen i 2013: En fjerde person skal ha blitt løslatt i forbindelse med selve angrepet mot de to biskopene. Dette dreier seg om en mann som heter Fuad Eliya.

Kidnappet av Taliban?
Biskop Ibrahim tilhører Den syrisk-ortodokse kirke og var ansett til å være den sterkeste kandidaten til å ta over etter den nåværende patriarken. Paul Yazici er biskop i den gresk-ortodokse kirke, og bror til den nåværende patriarken. Dette kan ha hatt betydning i forbindelse med kidnappingen.

De to biskopene forlot den tyrkiske grensen 22.april. De kjørte i retning Aleppo. Med i bilen - en sølvfarget Kia Sorrento - var også Fathallah Kabud, som er biskop Ibrahims personlige sjåfør, og Fuad Eliya. Biskop Yazici var på vei hjem til Aleppo etter å ha vært på besøk i utlandet.

For å komme trygt hjem til Syria hadde han bedt biskop Ibrahim om å plukke ham opp ved grensepasseringen Bab El-Hawa. Omlag 20 kilometer etter at de hadde krysset grensen, ble de stanset ved et sjekkpunkt som kontrolleres av Den frie syriske arme, og de kom seg videre uten noen problemer. De kjørte så omlag to kilometer til. Da klokka var 15.45, ble bilen stanset av åtte tungt bevæpnede menn.

I følge Fuad Eliya - den eneste som klarte å komme seg unna - var disse mennene ikke syrere. Eliya mener de kommer fra Kaukasus. Grunnen til det er klærne de gikk i. Det er samme klær som bæres av Taliban.

I følge nyhetsbyrået AINA hadde så den ene av kidnapperne tvunget sjåføren ut av bilen, og en av kidnapperne satte seg så ved rattet. En annen bevæpnet mann satte seg i baksetet. De kjørte så etter en blå bil som kidnapperne brukte, og kjørte tilbake til Bab El-Hawa. Der forsvinner alle spor etter biskopene.


Tyrkias rolle i konflikten i Syria
Siden krigen brøt ut i Syria har Tyrkia spilt en aktiv rolle i konflikten, hevder nyhetsbyrået AINA. Hovedkvarteret til den syriske opposisjonen finnes i Istanbul, og Den frie syriske hæren leder bokstavelig talt sine operasjoner fra flyktningeleire i Tyrkia som ligger opp til den syriske grensen.

Qatar, Saudi-Arabia og Tyrkia finansierer mye av den syriske opposisjonen. De hjelper både med logistikk og våpen.

Men Tyrkia har også spilt en mye mer aktiv rolle, ved å øke våpenleveransene til opposisjonen. Selv mer radikale grupper - som Al Nursa og mange andre - som kan assosieres med Al Qaeda - er blitt forsynt med våpen. Det kaoset som nå hersker i Tyrkia har tiltrukket seg jihadist grupper fra mange land i regionen. Den 900 kilometer lange grensen mellom Syria og Tyrkia er blitt en åpen linje for å bringe jihadister inn i Syria.

Nyhetsbyrået AINA hevder at det er to årsaker til at jihadister fra Kaukasus vil involvere seg i en hellig krig i Syria. For det første for å støtte og hjelpe sine sunni-muslimske kollegaer, og for det andre for å hevne seg på Russland, som de mener undertrykker dem i Kaukasus. Som kjent støttes Assad-regimet av Russland.

Men disse jihadistene har ikke involvert seg så mye i selve krigføringen, som de har skapt skrekk blant sivilbefolkningen. De har satt seg fore å plyndre og drepe uskyldige sivile. Dermed har de gjort seg skyldige i forbrytelser mot menneskeheten.

Disse 'hellige krigerne' kommer fra Tsjetsjenia, Dagestan, Aserbajdsjan, Tyrkia, Balkan og fra mange muslimske land. De har vært i stand til å bevege seg fritt inne i Tyrkia.

Kaukasernes 'hellige krig' i Syria
Disse ekstremistgruppene organiserte seg i 2006 under navnet 'Kaukasus' Emirate'. Det skjedde i forbindelse med tsjetsjenernes krig mot Russland. I Syria kaller de samme gruppene seg for 'De tyrkiske brødre'. Ved ulike anledninger har disse gruppene samarbeidet både med Den frie syriske arme og Al Qaeda. Jihadist grupper terroriserer den syriske befolkningen som befinner seg langs den tyrkiske grensen.

Nyhetsbyrået AINA mener det finnes bevis for at tyrkiske myndigheter kjente til kidnappingen av de to biskopene. Fra offisielt hold har tyrkiske myndigheter kommentert kidnappingen ved flere anledninger, og sagt at alt må gjøres for å sette dem fri, samtidig som de hele tiden har hatt informasjon om hvem kidnapperne er og at de har befunnet seg i Tyrkia.

Jeg skal komme tilbake til dokumentasjonen rundt dette i en artikkel som publiseres i morgen.

(fortsettes)