Guds ild over Wales, del 4

1902 er blitt kalt det walisiske bønneåret. Og med rette.

Et navn må nevnes i denne sammenhengen: Domprost Howell i St.Davids. Han er blitt kalt den walisiske vekkelsesprofeten.

I de siste månedene av året 1902 satt han i sitt hjem, så lå ganske så avsides, i den vestlige delen av Wales og så ut over den landsdel han hadde så kjær. Da var han 83 år gammel.

Han visste at det snart skulle settes punktum for levd liv her på jorda. Alle jordiske ting bleknet for hans øyne. Det lå et himmelsk lys over ham, forteller de som så ham.

Den åndelige nøden i Wales nå ham tungt for hjertet. Det eneste håp han kunne se var en gjennomgripende vekkelse. Domprost Howell oppfordret waliserne til 'å danne en kjede av inderlige forbedere'. Disse skulle bruke Jes 64,1 som sitt bønnerop:

'Gi at du ville flerre himmelen og fare ned'.

Han bønnfalt sine venner om å innvie seg for vekkelse.

I et brev han sendte ut heter det blant annet:

'Gi nøye akt på dette, som om det er mine siste ord til mine landsmenn i Wales, innen jeg kalles å stå innfor dommen, og det evighetens lys som akkurat nå faller på meg, og lyder så, gi akt på hva jeg sier: Mitt land og mitt elskede folks største behov for øyeblikket er en vekkelse gjennom en særskilt utøselse av Den Hellige Ånd'.

Denne sterke oppfordringen sto på trykk i et tidsskrift utgitt i Wales i januar 1903 og gjorde et djupt inntrykk over alt.

Det skulle vise seg å være domprostens siste budskap. Kort tid etter gikk han hjem til Gud.

(fortsettes)

Billedtekst: Et typisk walisisk landskap.