Fem år etter den store vekkelsen og dåpshandlingen i Annafeld-kolonien på Krim, sto plutselig alle familiene overfor en stor prøvelse. Russiske myndigheter hadde gitt beskjed om at lærere fra den offentlige skolen, snart ville komme for å undervise barna deres, og ungdommene måtte ikle seg uniform, for så å lære å marsjere. Senere kunne de bli kalt ut i militærtjeneste.
Det ble raskt bestemt at de heller ville miste alt de eide, enn å fornekte sin tro og overbevisning. Att og fram gikk brevene til Amerika, før en gruppe ble sendt som delegater fra alle mennonite og hutterie gruppene i Russland. De skulle berede veien for en masseutvandring som begynte i 1874.
De første som skulle få pass var de troende fra Annafeld-kolonien. De reiste med tog til Tyskland, og så med skip til England, deretter med dampbåten S.S City of Brooklyn. De ankom New York 15.juli 1874.
Jacob Wiebe (bildet) og hans kone Justina, ledet gruppen med emigranter, kom sammen med barna: Katherina, Jacob og Johann. De var 163 familier alt alt. Fra New York tok de toget til Elkhart i Indiana. Mange år senere skulle en annen med mennonite-bakgrunn emigrere fra Russland til Elkhart - tros- og samvittighetsfangen Georgij Vins.
I Elkhart hjalp en mennonite forlegger, John F. Funk, dem med å finne land i Kansas. Vest for Marion, 3,2 kilometer sør for det som i dag er Hillsboro i Kansas, arbeidet alle disse familiene sammen for å etablere en helt ny landsby. De kalte dem Gnadenau (Nådens eng).
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar