Betydningen av å memorere Bibelen, del 2

Her fortsetter samtalen mellom fader Christopher Metropulos og metropolitt Kallistos Ware (bildet), om betydningen av å memorere Bibelen. Forrige artikkel ble publisert i går:

CM: Så vakkert sagt. Bibel-memorering kjenner jeg igjen fra de presbyterianske skolene mine barn har gått på. Det er veldig populært i protestantiske sammenhenger. Barna kom hjem og sa: 'Hva er ukens Bibelvers?' Og de ville lære det, og fremsi det. Jeg ble så begeistret for dette. Men jeg kjenner jo også til at mange mennesker har ikke en slik luksus. De har ikke muligheten til å ha sine barn barna i en slik kirke eller på en 'religiøs' skole. For de av oss som er ortodokse, så er det ikke så mange ortodokse skoler. Vi har noen. Men det synes som om denne memorerings-prosessen har falt ut av radaren for de ortodokse kristne.

KW: Ja, jeg er redd den har falt ut av radaren, som du ordlegger deg. Og det er noe jeg synes er svært beklagelig. I tidligere tider var det ikke slik. Kirkeretten sier at ingen biskop skal kunne konsekreres om de ikke har lært Salmenes bok utenat. 150 salmer. Det betyr jo at nærmest alle nålevende biskoper er ukanoniske. Fordi de ikke følger kanon.

Vel, kanskje det er uoppnåelig i vår tidsalder, men det viser at det var en tid i Den ortodokse kirke hvor det å lære Skriften utenat og i særdeleshet Salmene var noe som var forventet. Før jeg ble ordinert som diakon insisterte biskopen på at jeg ikke kunne bruke Liturgiboken. Jeg måtte være i stand til å fremsi alle litaniene og de andre delene diakonene fremsier - utenom opplesningen av evangeliene - utenat. Og jeg måtte gjøre det på gresk, ikke på morsmålet mitt.

Vel, det var ikke så vanskelig, så jeg er glad for at jeg lærte meg kunsten å memorere. Det betyr at når du har lært deg noe utenat, så kan det komme tilbake til deg helt spontant når du trenger det. Du vil være i stand til å sitere Skriften og bruke Skriften som en daglig guide overfor ulike utfordringer.

Vi ortodokse har noe å lære av protestantene! Vi trenger virkelig, i vår ortodokse undervisning, og gi større rom for å lære noe utenat.

(fortsettes)