Tidebønnsarven - en kraftkilde for det 21.århundres menighet, del 2

I løpet av de 400 årene fra Esra til Jesu tid, ble det vanlig at alle jøder ba de 18 velsignelsene i forbindelse med opplesningen fra Torahen, til tre fastsatte bønnetider. Enten i Tempelet, synagogen eller i hjemmene.

Vi ser denne bønnepraksisen etablert i livet til profeten Daniel:

'Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i sitt hus. Der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han før hadde gjort'. (Dan 6,11)

Legg merke til at dette ikke var en engangs foreteelse, men en fastsatt bønnerytme.

Denne praksisen var etablert lenge før Jesu fødsel, og alle gudfryktige jøder gjorde dette - også Josef, hans jordiske far. Peter, Jakob og Johannes og de andre av Jesu disipler gjorde det samme. Den første menigheten ble født inn i denne bønnekulturen. Bønnesamlingene på Øvresalen kom som en naturlig følge av en bønnerytme som allerede fantes der.

Jesus opphevet ikke de jødiske skikkene. I Matt 23,23 leser vi: 'Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes'.

Jesus oppfordret sine disipler til å be hjemme. Tempelet var det offisielle bønnestedet, men lønnkammeret i hjemmene, hvor man kunne be alene til Gud, har også noe Gud verdsatte. Jesus satte ikke det ene opp mot det andre.

Bibelforskeren Joachim Jeremias konkluderer slik:

'Vi kan med all sannsynlighet konkludere med at det ikke gikk en eneste dag i Jesu liv uten de tre rundene med bønn: morgenbønnen ved soloppgang, ettermiddagsbønnen når kveldsofferet ble ofret i Tempelet, og kveldsbønnen før leggetid'. (Joachim Jeremias: The prayers of Jesus, side 71.

Når Jesus skal lære sine disipler om bønn, slik det er gjengitt i Luk 18, så refererer Han til denne bønnerytmen, når Han sier: 'Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt' (v,7)

(fortsettes)