Tidebønnsarven - en kraftkilde for det 21.århundres menighet, del 3

Urkirken fortsatte, ja, forsterket den jødiske tidebønnspraksisen.

Historikeren Lukas forteller oss dette: 'Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud'. (Luk 24.35)

Lukas forteller oss også at disiplene 'holdt sammen og var utholdende i bønnen' (Apg 1,14). Det er interessant å merke seg at det var i forbindelse med tidebønnen at Den Hellige Ånd falt på pinsefestens dag!

'For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen!' (Apg 2,15)

 'Den tredje timen' refererer til klokka 09.00 som var en av de faste bønnetidene, hvor tidebønnene ble bedt.

Apostlenes gjerninger skilder den bønnerytmen som ble etablert på Øvresalen før pinse: 'Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre'. (Apg 1,14) 'De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene'.

Det er interessant å merke seg hvordan historikeren Lukas bevisst bruker det greske språket i denne sammenhengen. De ordene han velger understreker nemlig hengivenheten til bønnen: eesan de proskarterontes.

Oversetter vi disse ordene bokstavelig så står det: 'de fortsatte trofast og de fortsatte trofast'. Roten til dette ordet - proskartereo - betyr 'å være sterk, å holde ut, eller å holde fast ved, å være kontinuerlig trofast mot en person eller ting'.

Bibelen Guds Ord, utgitt av Bibelforlaget, får også frem en ting til som ikke er uvesentlig i denne sammenhengen. I Apg 1,14 - sitert ovenfor fra Norsk Bibel 88 - heter det i denne oversettelsen: 'Alle disse holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen ...'

Vi møter det samme i 1.Tim 2,1 som beskriver urmenighetens bønneliv:

'Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker ...'

I urkirken ba man både spotane og skrevne bønner. Det er derfor Lukas skriver 'bønner', ikke bønn i entall, og han omtaler ulike bønneformer, hvor påkallelsen er en av flere.

Allerede i det kapitelet som følger pinseunderet beskrevet i kapittel 2, leser vi om to av disiplene til Jesus, Peter og Johannes, som av sedvane følger bønnerytmen de kjenner fra før.

'Peter og Johannes gikk sammen opp til tempelet ved bønnens time, som er den niende'. (Apg 3,1)

Senere i Apostlenes gjerninger finner vi at apostelen Peter følger denne bønnerytmen:

'Dagen etter, mens de var på reise dit, og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time'. (Apg 10,9)

Denne tidebønnsrytmen ble ikke bare fulgt av apostlene, men også av søkende hedninger, som Kornelius. Han omtales i Apostlenes gjerninger som en from mann som ba regelmessig. Hans bønneliv er i overensstemmelse med befalingen Moses fikk av Gud  i 2.Mos 30,8 om stadig å brenne røkelse for Herren, hver morgen og kveld.

Apg 10,3-4 forteller oss at ved den niende timen ba Kornelius og det er i den forbindelse han får et syn. Denne Kornelius får ros av Gud for sitt regelmessige bønneliv.

(fortsettes)