SISTE: Sudanesiske myndigheter lover å sette fri dødsdømt kristen lege

Både BBC og den anerkjente avisen The Independent, melder i kveld, at sudanesiske myndigheter vil løslate Meriam Ibrahim, en av de første dagene.

BBC henviser til Abdullahi Alzareg, som er sekretær av lavere grad i det sudanesiske utenriksdepartementet. Hvorvidt dette medfører riktighet gjenstår å se. Myndighetene i Sudan har vært under et stort internasjonalt press for å sette fri den kristne legen, Meriam Ibrahimi.

Som tidligere meldt her på bloggen ble Meriam Ibrahimi dømt til 100 piskeslag og døden ved henging, etter at hun giftet seg med en kristen mann. Onsdag ble 27 åringen mor for andre gang. Hun fødte i fengselet.

La oss fortsette å be om at dette blir et skikkelig gjennombrudd i denne tragiske saken, og at Meriam kan gjenforenes med sin mann.

SISTE: Iranske myndigheter truer med å forlenge Saeed Abedinis fengselsstraff - fordi han vinner så mange for Jesus

Iranske myndigheter truer nå med å idømme Saeed Abedini (bildet), en tilleggstraff fordi han leder mennesker til Kristus i fengslet. Selv når de har flyttet ham til et enda verre fengsel enn det han opprinnelig satt i leder han folk til tro.

Det er kona, Naghmed, som forteller dette til Baptist Press.

'Han vitner ikke av trass for å irritere myndighetene, men jeg kjenner hans hjerte. Han er pastor, og han ser virkelig menneskene som sitter på et mørkt sted som dette, som sitter på dødscelle for drap og voldtekter, og hvis framtod er så mørk. Jeg kjenner Saeeds hjerte. Han vil gi dem håp ved at de tar imot Jesus som sin frelser, et håp ingen kan ta fram dem, selv ikke i fengslet', sier Naghmed.

Det er fengselsvaktene som har sagt at de både kan og vil øke fengselsstraffen til den iransk-amerikanske pastoren om han ikke slutter med å vitne om Jesus. Flere av de muslimene som Saeed har vunnet for Jesus har allerede fått forlenget sine fengselsstraffer.

La oss be for Saeed, denne uredde pastoren, som i perioder blir hardt mishandlet av fengselsvaktene og som ofte lider av ulike sykdommer.

Pinsenovenen, dag 2

Dag 2 - lørdag:
Apg 8,14-17
De la hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

Mark 1,9-11
Ånden kom over Jesus

Urmønsteret for den kristne dåpen finner vi i Jesu dåp, som var en dåp i vann og Ånd. I forbindelse med dåpen i Jordan, senket Ånden seg over Jesus og Han ble utrustet med de karismatiske gavene som var nødvendig for Hans tjeneste.

Det er 'med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene', sa Han. Den måten som Jesu liv som menneske er 'et liv i Ånden' gjør Ham til det fremste forbildet for vår kristne tro. Uten Den Hellige Ånd blir vår streben etter å ligne Jesus uten frukt.

La oss be: Kom Hellige Ånd og fyll oss så helt at vi forblir i Jesus uansett hva som hender. Forvandle våre hjerter slik at vi hver dag kan ligne Ham enda mer. Gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

Jesus-portretter, del 4

'Jesus er den velsignede. Ordet 'benediction', som er den latinske formen for ordet 'velsignelse', betyr 'å si (dicere) gode ting (bene)'.

Jesus er den Velsignede, for Gud har talt gode ting om Ham.

Tydeligst hører vi Guds velsignelse når Jesus døpes i floden Jordan, da en røst fra himmelen sa: 'Dette er min Sønn, den elskede'. (Matt 3,17)

Med denne velsignelse begynner Jesus sin tjeneste. Og hele Hans liv viser at denne velsignelse ikke bare gjelder Jesus men også alle dem som følger Ham'.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)

Skjebnen til seks arresterte kristne i Iran fortsatt uviss

Skjebnen til seks kristne iranere som sitter fengslet i den sørlige delen av Tehran er fremdeles usikker. De ble fengslet for en måned siden.

Ifølge Mohabat-News tilhørte de seks en husmenighet, og var kommet sammen for å feire Jesu oppstandelse. Iransk sikkerhetspoliti stormet huset hvor de var samlet, og arresterte de seks. De seks sitter fengslet på ukjent adresse.

De seks arresterte er: Ehsan Sadeghi, Nazi Irani, Maryam Assadi, Ali Arfa'e, Vahid Safi og Amin Mazloomi. Fire av dem er avbildet på bildet ovenfor.

To av de arresterte: Vahid Safi og Ehsan Sadeghi, er afghanske statsborgere bosatt i Iran.

La oss huske dem i våre forbønner.

Dødsdømt kristen lege i Sudan fødte velskapt datter

Den dødsdømte kristne legen, Meriam Yahia Ibrahim (bildet), fødte en datter, Maya, i det føderale kvinnefengselet i Omdurman i Sudan 27.mai.

I følge rapporter skal barnet være friskt. Siden faren, Daniel Wani, er amerikansk statsborger, er også barnet automatisk det. Fra før av har ekteparet et barn.

Jeg var den første til å omtale denne saken i Norge. Etter hvert har de kristne avisene og den sekulære dagspressen fulgt opp, noe jeg er veldig glad for. Denne saken trenger stor publisitet, slik at dødsdommen kan omgjøres.

Det var 15. mai i år at den offentlige domsstolen i Khartoum dømte Meriam til 100 piskeslag, og døden ved hengning, på grunn av umoral og frafall fra Islam.

Men Meriam Yahia Ibrahim har aldri vært muslim. Problemet er at hun giftet seg med en kristen mann i et muslimsk land.

Det er bestemt at Meriam skal henges når datteren er to år.

(Foto: Gabriel Wani/Facebook)

Pinsenovenen, dag 1

I dag begynner den tid i kirkeåret vi kaller 'pinsenovenen'. Som jeg skrev i gårsdagens artikkel ventet disiplene i Marias hus på det Faderen hadde lovt. Etter ni dagers intensiv bønn ble Den Hellige Ånd utøst på pinsedagen. Apostlenes nidagersbønn har inspirert kristne til å gjøre tiden mellom Kristi himmelfartsdag og pinse til en periode av bønn om åndelig fornyelse.

Under pinsenovenen - ordet novena henspeiler på de ni dagene - aktualiseres Jesu undervisning om Den Hellige Ånd.

Betraktningene som deles her på bloggen disse ni dagene er oversatt fra 'pingstnovenan' fra Bjärka Säby i fjor:

Dag 1: FREDAG
Apg 1,1-14
Vent på det som Faderen har lovet

Joh 14,15-26
En hjelper som skal være hos oss for alltid

'Uten meg kan dere ingen ting gjøre', sa Jesus  sin avskjedstale til disiplene innfor påsken. Når Han forlot dem ventende de derfor i bønn på den Hjelper som gjennom deg skulle gjøre Kristus kjent og trodd i verden.

Den Hellige Ånds oppgave er 'å vitne om meg', sa Jesus. Når vi tar imot Ånden blir våre liv en fortelling om Jesus. Vi blir tegn på oppstandelsens virkelighet.

La oss be: Kom Hellige Ånd og gjør våre hjerter brennende av kjærlighet til Jesus, slik at andre mennesker ser Ham i oss. Hjelp oss å være utholdende i vår bønn, slik at vi alltid våker og ber med takknemlighet og med forventende tro på dine løfter. I Jesu navn. Amen.

Stillhet og venting forut for Pinsenovenen

I dag skulle jeg egentlig vært et annet sted: På 200 års markeringen av Grunnloven på Hedmarktoppen.

Jeg gleder meg over å høre at nærmere 1000 har funnet veien dit.

I stedet har jeg tilbrakt dagen i stillheten i hagen vår. Hjertet krangler såpass at det ikke lot seg gjøre å komme seg til den andre siden av Mjøsa.

Jeg er glad for den lille hagen vår. Glad for de skyggefulle trærne. Jeg tåler ikke så godt varmen på grunn av hjertet. Finnes det noen vakrere årstid enn nå? Fuglene som synger. Bladene som er sprunget ut på trærne. Duftene fra blomstene.

Under treet mitt i hagen har jeg forberedt meg på de små artiklene jeg skal legge ut på bloggen i forbindelse med den tid som går under navnet 'Pinsenovenen'.

Som du vet ventet disiplene i Marias hus på det Faderen hadde lovt. Etter ni dagers intensiv bønn ble Den Hellige Ånd utøst på pinsedagen. Apostlenes nidagersbønn har inspirert kristne til å gjøre tiden mellom Kristi himmelfartsdag og pinse til en periode av bønn om åndelig fornyelse.

Under pinsenovenen - ordet novena henspeiler på de ni dagene - aktualiseres Jesu undervisning om Den Hellige Ånd.

På bloggen vil du disse ni dagene få del i små betraktninger og bønner, som jeg håper kan hjelpe deg til å gjøre disse dagene til rike dager med Gud,

Bildet som følger denne artikkelen er et bilde jeg liker veldig godt. Det illustrerer vår djupe Guds lengsel og betydningen av stillheten, om vi skal ha med Gud å gjøre.

De ni dagene i Marias hus var dager hvor man ventet på Gud.

I dag feirer vi Allherskeren i Kristi himmelfartskapellet

Nå har det gått 40 dager siden påske. Dagen i dag - Kristi himmelfartsdag - innebærer i en forstand avslutningen av påsketiden. Dagen er til minne om denne strålende hendelsen: Kristus som setter seg ved Faderens høyre hånd. Fra nå av er Kristus Allherskeren. Og Han er forbederen. I dag skal dagen feires i Kristi himmelfartskapellet kl.18.00 Hjertelig velkommen. Du kan lese mer her: 

http://www.monastisk.blogspot.com 

60 dager i fengsel for å lede et kristent møte - 45 dager for å delta

Situasjonen for de kristne i Kasakhstan forverrer seg. Snart vil det bli slik at du vil få 60 dagers fengsel for lede et religiøst møte.

En ny lov vil gjøre det mulig å dømme noen til 60 dagers fengsel, for å ha ledet et religiøst møte, uten å ha søkt myndighetene om tillatelse. Og de som deltar i slike møter kan idømmes en fengselsstraff på 45 dager.

Det er Forum 18 som melder dette. Menneskerettighetsorganisasjoner har sett med stor bekymring på det som skjer i Kasakhstan lenge. Den nye loven vil forsterke en allerede svært vanskelig situasjon for evangelikale kristne i landet. Mange er allerede blitt ilagt store bøter på grunn av sin kristne tro, flere er fengslet, eller fratatt sine Bibler og sangbøker.

Borås i Sverige er blitt en bønnens by

På selveste nasjonaldagen - 6. juni - kommer de kristne menighetene i Borås sammen for å be.

Over en lengre periode har menighetene i Borås utviklet et godt samarbeidsklima, og bønnen har en helt sentral plass i det nye samarbeidet som preger Västgötastaden. Fra en vakker plass oppe på et høydedrag med utsikt over hele Borås, arrangeres 'Sverigebön' for fjerde gang. Bønneinitiativet kalles: 'Älska Borås'.

Agendaen for dagen er klar: enkel lovsang og så forbønn for ti viktige samfunnsområder, blant annet for kongehuset, massemedia, ungdommens situasjon. Det hele avsluttes med kaffe og kaker.

Men det er ikke bare på nasjonaldagen svenskene ber. I Borås pågår den strategiske forbønnen året rundt. Hver måned møtes de troende til bønnesamlinger som flyttes fra kirke til kirke. Man ber blant annet for skole, kommunen og næringsliv. De ber også om at de kristne skal finne inn til hverandre, og at de skal vokse i kjærlighet til byen de bor i.

Det hele begynte i år 2000 og har fortsatt å øke i oppslutning. De kristne i Borås drømmer om at alle kommuner i Sverige etter hvert skal begynne med slike bønnemøter.

Du kan lese mer om dette bønneinitiativet her:

http://www.varldenidag.se/nyhet/2014/05/26/Har-ber-Boras-kristna-den-6-juni/

Historien om Ion Predjij og det nye lyset i Bukovina, del 2

Her er andre del av historien om Ion Predjij:

Etter hvert vendte Ion hjem til sin kone i Bukovina (bildet), men der var han ikke sammen med likesinnede trossøsken og vokste dermed ikke i troen. Han fortalte sin kone om de unge mennene han hadde møtt, hvordan han hadde lært om Jesus, og hvorfor han trengte å bli født på ny.

Han ba henne bli med ham til Romania hvor han hadde adressen til en menighet (man antar at dette var i byen Arad, nær den ungarske grensen). Hans kone ville ikke nekte ham å reise dit, men ville selv ikke være med. Selv var han fast bestemt på å reise, selv om det betydde at han måtte reise alene.

Mens han befant seg i Arad, hjalp brødrene og søstrene der ham i hans søken etter å vende om til Gud. Hans store behov for å vokse i troen gjorde at han ble der en tid, slik at han kunne lære mer om hva det vil si å vandre med Gud og leve det nye livet som Guds barn.

Så ble han døpt.

De troende oppmuntret ham til alltid å holde gudstjenester når han returnerte hjem igjen, selv om han var alene om det. Han ble instruert om hvordan han kunne hellige sitt hjerte, huske Herrens oppstandelsesdag, og forkynne Guds ord når anledningen bød seg.

(fortsettes)

Jesus-portretter, del 3

'Jesus, den Velsignede, er mild.

Selv om Han taler med kraft og bitende kritikk mot alt hva skinnhellighet heter og ikke er redd for å angripe falskhet, stolthet, maktmisbruk og undertrykkelse, så har Han et mildt hjerte.

Han 'skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke' (Matt 12,20).

Han reagerer på menneskers lidelse, leger sår og gir de motløse mot.

Jesus kom med gode nyheter til de fattige, syn til blinde og frihet for fanger (se Luk 4,18-19), og Han viser oss Guds uendelige kjærlighet.

Som Hans etterfølgere er vi kalt til samme mildhet.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)

Etablerer bønnehus 24/7 i Brussel

I selve hjertet av Europa, i Brussel, finnes det et bønnehus hvor man har som mål at det skal bes døgnet rundt, syv dager i uken.

Brussel House of Prayer er et fellesskap av mennesker som har forpliktet seg til bønn og lovprisning dag og natt, og å nå ut til mennesker med behov i Brussel og Europa. Dette er en misjonsbase som er samlet rundt et bønnerom.

Slik beskriver de sin egen virksomhet på nett, og legger til:

'Vi tror at Guds måte å regjere på blir forløst på jorden gjennom bønn. Når bønn dag og natt er etablert i en by, begynner den åndelige atmosfæren å endres. Hjerter og sinn åpnes for evangeliet. Åndelig undertrykkelse blir brutt og en ånd av vekkelse forløses. 

Bønnerommet i Brussel etablerer nå bønn dag og natt i Brussel, EU-hovedstaden, gjennom et bedende fellesskap av troende mennesker.

Hvorfor Brussel?
Brussel er en av de mest innflytelsesrike byene i verden og omtales gjerne som 'Europas hjerte'. Brussel har vært et hovedsenter for internasjonal politikk. Byen er vertskap for ulike EU-institusjoner, så vel som hovedkvarter for NATO, og hjemmet for en hel rekke internasjonale organisasjoner, politikere, diplomater og sivile institusjoner. Det er fra Brussel Europa blir ledet.

Det er i denne konteksten, i samarbeide med andre betydningsfulle bønnetjenester, som har satt Brussel på bønneagendaen, at bedehuset i Brussel har startet opp sin virksomhet. Bønnerommet finnes bare noen få bygninger nedenfor The European Commission Building.

Jesus-portretter, del 2

Statuen av Jesus som hjemløs liggende på en benk i Chicago, laget av Timothy P. Schmalz, har vakt berettiget oppsikt. Noen blir svært provosert av den.

Her er dagens Jesus-portrett:

'Jesus, den velsignede, er fattig. Jesu fattigdom er mye mer enn en materiell eller sosial fattigdom. Jesus er fattig fordi Han har valgt maktesløshet fremfor makt, sårbarhet framfor aggresjon, avhengighet framfor selvtilstrekkelighet. Som det står så vakkert i Filipperbrevet:

"Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik'.
(Fil 2,6-7)

Dette er den åndelige fattigdom som Jesus valgte å leve i.

Jesus kaller oss som er velsignet i Ham til å leve i samme fattigdom'.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)

Her kan du se en film av statuen av Den hjemløse Jesus:

https://www.youtube.com/watch?v=2rAys_ON8rg

Alan Yuan - en troshelt fra Kina

Alan Yuan (bildet) er en av mine troshelter.

I år er det 100 år siden han ble født. De få biografiske opplysningene som finnes om han forteller at han ble født i 1914, men noen dato er ikke oppgitt.

Alan Yuan var en av Kinas mest kjente husmenighetsledere, og kjent for sin uredde holdning mot den offisielle og statskontrollerte Tre-Selv-Kirken. Det fortelles en historie om ham som sier noe om hans standhaftighet og ukompromissløse holdning overfor noe som kunne smake av stat-kirke: En gang han var invitert til Det Hvite Hus, takket han nei til å delta på et frokost-bønnemøte fordi han ikke ville tilbe Gud sammen med en protestantisk pastor.

Det sier noe om hvor elsket han var, og hvilken innflytelse han hadde, at 2.500 mennesker deltok i hans begravelse i 2005. Det fortelles at Alan Yuan døpte 300 personer i året som var kommet til tro på Jesus. De var en frukt av denne mannens uredde forkynnelse.

Alan Yuan var knyttet til Norge på en spesiell måte: Alan Yuan begynte sin virksomhet som forkynner etter at Japan hadde overgitt seg ved 2.verdenskrigens slutt. Hans assistent var den norske pinsemisjonæren Arnulf Solvoll. Alan Yuan åpnet et bønnested i Beijing og med dette stedet som utgangspunkt grunnla han en menighet.

I 1950, året etter at kommunistene hadde tatt makten i Kina, skapte det ateistiske kommunistiske maktapparatet den statskontrollerte 'Tre-Selv-Kirken'. Alan Yuan nektet å bli en del av dette kirkesystemet. Det var en svært modig handling.

Og reaksjonen måtte komme. I 1958 ble han arrestert og fikk livstidsstraff 'for kontra-revolusjonær kriminalitet'.

I et vitnesbyrd han skrev ned og som ble gjengitt av Voice of the Martyrs. Her forteller Alan Yuan følgende:

'Min hustru led forferdelig de årene jeg satt i fengsel. Hun ble alene med å oppdra barna. Jeg ble sendt til et sted til en bondegård for å dyrke ris. Wang Ming Dao (en annen kjent kinesisk husmenighetsleder) var der sammen med meg. Jeg trodde vi kom til å dø som martyrer der.

I arbeidsleiren var det svært kaldt, maten var elendig og arbeidet var hardt, men i de 22 årene jeg var der ble jeg aldri syk. Jeg var tynn, og jeg hadde briller, men jeg kom fra det i live, mange gjorde ikke det. I de 22 årene jeg satt i fengsel hadde jeg ingen Bibel, og det var heller ingen andre protestantiske kristne. Jeg møtte bare fire katolske prester. De var i samme situasjon som meg. De hadde nektet å bli en del av Den kinesisk katolske patriotiske foreningen'.

Alan Yuan ble løslatt i 1979. Han gjenopptok umiddelbart sitt arbeid som pastor. Han skjulte ikke hva han drev med, og anså ikke sitt arbeid som noe undergrunnsarbeid.

Rett før sin død, ba han sine venner om å be for 'Kinas fortapte millioner, for alle de nye troende og landets ledere'.

Alan Yuan døde 16.august 2005.

Pro-russiske separatister viser aggressivitet mot evangeliske kristne i Ukraina

Fra ulike kilder får vår bønnetjeneste meldinger om det som skjer i Ukraina og spesielt i Donetsk-regionen. Vi er i kontakt med ulike forbedere, som er bosatt i dette området.

Det skal være spesielt spent i Slaviansk, hvor dette bildet er hentet fra. Slaviansk er en by i den østlige delen av Ukraina, i Donetsk regionen. I selve byen bor det 129.600 innbyggere, men Slaviansk er også et fylke med enda flere innbyggere.

En bibelskole drevet av pinseunionen i denne byen skal være stengt. Stengt er også menighetslokalet til en pinsemenighet. I følge Rigmor Johnsen i PYM - Europa misjon - ble en pastor og to studenter fengslet fredag, men løslatt i dag.

Separatister skal også ha okkupert et menighetslokale til en ny evangelisk menighet øst i Ukraina.

Mange mennesker er nå på flukt fra Donetsk-området. I dag har det pågått harde kamphandlinger rundt flyplassen i Donetsk, hvor ukrainske soldater og kampfly er satt inn mot opprørerne. VG Nett skriver i dag følgende: "Reportere på stedet meldte om høye smell og vedvarende skyting og eksplosjoner i rundt 90 minutter ved flyplassen, som ble overtatt av væpnede, prorussiske separatister mandag".

Rigmor Johnsen fra PYM skriver på PYM's Facebook-side: "Det er fortsatt store utendørs bønnemøter i flere byer. De kristne der står sammen, evangeliet forkynnes og mange er blitt frelst".

Våre kilder melder om 'krigslignende situasjoner' enkelte steder i landets østlige deler. La oss ta dette med i vår forbønn. Det vekker oppsikt og stor bekymring at de pro-russiske separatistene viser slik aggressivitet mot evangeliske kristne menigheter og enkeltpersoner.

Høyreekstremismen fosser fram i Europa og tegner et skremmende framtidsbilde

Det skjer skremmende ting i Europa. Demoniske krefter er i ferd med å få tak på  Frankrike, etter at det høyreekstreme partiet til Marine Le-Pen nå er blitt landets største parti.

Og samme helg som valget til Europaparlamentet finner sted i EU-landene, slo jødehatet til i Brussel hvor tre mennesker ble drept i terrorhandlingen mot Det jødiske museet.

Men Frankrike er ikke alene. Også i Storbritannia og Danmark har høyre-ekstreme og fremmedfiendtlige partier fosset frem.

Forbedere for Europa er det virkelig behov for i en tid som denne!

Foreløpig er det slik at til tross for stor valgframgang i enkelte land kan ikke de høyreekstreme og fremmedfiendtlige partiene danne noen dominerende partigruppe i det nye Europaparlamentet. Høyrevinden i sentral-Europa har ennå ikke fått et parlamentarisk flertall som mange hadde forventet.

Fortsetter den oppslutningen disse partiene har nå kan dette endre seg, og vi står da i fare for at disse kreftene mer og mer tar overhånd i befolkningen. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva dette vil bety for Europa.

For det er virkelig skremmende at disse høyreekstreme og fremmedfiendtlige partiene nå ble de største enkeltstående partiene i land som Frankrike og Storbritannia, fordi disse landene har vært sett på som støttespillene for demokratiet i Vest-Europa. Det franske og britiske selvbildet har fått seg en smell.

Europavalget bør kalle forbederne til å be mye for landene i Europa. Mer enn noensinne trenger Europa å få del i evangeliet.

Jesus-portretter, del 1

I dag begynner en serie med 'Jesus-portretter' på bloggen. Hebreerbrevets forfatter ber jo oss om å ha 'blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus'. (Hber 12,2)

Disse Jesus-portrettene er skrevet av Henri Nouwen. Jeg har oversatt dem fra hans bok: Bread for the Journey. De er enkle, korte, men svært så innholdsmettede:

Her er det første:

'Jesus sier at de fattige, de ydmyke, de som sørger, de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, de barmhjertige, de rene av hjertet, de som skaper fred samt de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld er salige (Se Matt 5,3-10).

De ordene gir oss et selvportrett av Jesus. Jesus er den Salige. Og i Hans ansikt ser vi fattigdom, ydmykhet, sorg, hunger, og tørst etter rettferdighet, barmhjertighet, rent hjerte, streben etter fred, og vi aner forfølgelsen.

Hele evangeliets budskap lyder: Bli lik Jesus.

Vi har Hans selvportrett. Om vi holder det opp framfor oss, lærer vi oss snart hva det innebærer å følge Jesus og bli som Ham.

(fortsettes)

Historien om Ion Predjij og det nye lyset i Bukovina, del 1

Takket være Peter Hoover får vi stadig innsyn i ukjent europeisk vekkelseshistorie.

Denne gangen får han hjelp fra Eva og David Rocke fra Eureka i Illinois, som har skrevet om døperbevegelsen i Romania og Ungarn. Her er min oversettelse:

Under 1.verdenskrig tjente unge troende fra Romania og Ungarn sammen langs den italienske fronten. Man antar at de arbeidet i arbeidsleire fordi de nektet å bære våpen under sin verneplikt. På denne tiden hadde de det sjeldne privilegiet å utøve sin tro uhindret. En av soldatene som arbeidet her kom fra en liten by som het Mahala (bildet) - også referert til som Magala, som ligger i nærheten av Chernovtsy, i den delen av Bukovina som tilhører Romania. Denne unge mannens navn var Ion Predjij, Han hadde liten forståelse av hva den kristne tro innebar. Selv om han hadde deltatt på gudstjenester i Den ortodokse kirke, betydde de ikke mye for ham.

Men disse troende la han merke til. Han la merke til hvordan verden ikke lenger preget dem. Deres liv var annerledes. Han la merke til hvordan de ba og sang salmer. De levde rene og fredelige liv, og de elsket og satte pris på hverandre. Han hadde et inderlig ønske om å lære dem å kjenne, og når han så gjorde, fant han ut at deres tro var genuin. Han lærte Guds ord å kjenne, når disse unge mennene holdt sin gudstjeneste.

Og akkurat her - i denne arbeidsleiren - i  1919 - under krigen - vendte Ion seg til Gud og gav sitt liv til ham. Den Hellige Ånd arbeidet gjennom disse unge mennene og hjalp Ion med å ta de første stegene på troens vei.

(fortsettes)

Guds elskede barn

'Ånden sier til oss ikke bare at Gud er 'Abba, Far', men også at vi tilhører Gud som Hans elskede barn.

Ånden oppretter i oss den relasjonen som gir alle andre relasjoner deres innhold.

Abba er et svært intimt ord. Den beste oversettelsen er 'pappa'. Ordet Abba uttrykker tillit, trygghet, tilhørighet og, fremst av alt, nærhet.

I dette ordet finnes det ingen antydning til autoritet, makt eller kontroll som vi ofte leser i ordet 'far'. Tvert om. Abba assosieres til en generøs og fostrende kjærlighet.

Denne kjærlighet omfatter og går langt utover all den kjærlighet vi får av fedre, mødre, brødre, søstre, ektefeller, venner og elskere.

Den er Åndens gave.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)

Slik ble pastor Sergeij Kosyak banket opp i Donetsk

I går fortalte jeg om bønneteltet som ble revet ned i Donetsk, og om pastor Sergeij Kosyak, som ble banket opp av separatister som bar uniformer med logoen til 'Folkerepublikken Donetsk'.

I dag kan dere selv se hvordan pastor Sergeij ble behandlet.

Jeg var i kontakt med pastor Sergeij Kosyak i går. Han fortalte da at han var pastor for en evangelikal menighet i Donetsk. Hans skriver følgende:

'Venner, dagen i dag tøff, og for meg selv veldig vanskelig. Den begynte med at representanter for 'Folkerepublikken Donetsk' rev ned bønneteltet vårt, og så skjedde dette:

Ved flere anledninger har jeg gått ned til byens administrasjonsbygning for å snakke med lederne for den såkalte 'Folkerepublikken Donetsk'. Nok en gang gjorde jeg det. Jeg fant ikke han jeg hadde snakket med tidligere, men så traff jeg på en som gikk i menigheten vår. Jeg var så glad når jeg så ham. Men han var tydeligvis ikke glad over å se meg. Han begynte å skrike om at jeg manipulerte folk, og lignende ting.

Jeg forsøkte å forhandle med disse folkene, i deres øyne var jeg blitt en fiende.

Folk her er veldig sint. Slik er det fordi hjertene deres tomme og ikke fylt med Gud. Jeg fortalte dem at Gud elsket dem, og jeg huser ikke noe sinne eller hat mot dem i hjertet mitt, selv når de slo meg. Jeg skal ikke beskrive hvordan de slo meg, men at jeg er i live, det skyldes Guds nåde alene.

Blant dem var det folk som kjente til bønneteltet vårt. De forbannet de andre for det de hadde gjort mot meg. Etter det fikk jeg tingene mine tilbake og pengene mine, så ba de meg om tilgivelse og håpet de ikke hadde krenket meg.

Før de begynte å slå meg fortalte jeg dem om Kristus. Jeg ba dem om å vende deres hjerter til Gud, og mens de slo meg bad jeg. Jeg klarte ikke å komme meg på bønnemøtet denne kvelden. Jeg måtte til sykehuset.                         

Det er en mørk tid i vår region nå. Folk hater hverandre, og de er klar for å drepe, eller banke opp noen for deres ideologi, ja dø for den. De ser ikke Ham som virkelig er verd å leve og dø for. Må Gud frelse folket, og vende deres oppmerksomhet mot Ham.

Det smerter meg ikke fysisk, men moralsk, at Ukraina nå vasser i synd, og i stedet for at folk kjemper sammen mot fienden, retter de geværene mot hverandre'.

Peteris Sprogis gjenvalgt for tredje gang til biskop for Latvias baptister

Baptistunionen i Latvia har gjenvalgt Peteris Sprogis som sin biskop for en ny fireårs periode. Det er tredje gangen Peteris Sprogis gjenvelges.

Valget skjedde i forbindelse med årskongressen til de lettiske baptistene som ble avholdt denne uka.

Biskop Sprogis vil gjerne få fortsette arbeidet han har drevet de siste årene. Dette arbeidet er konsentrert om menighetsplanting, styrke og fornye de allerede eksisterende menighetene og utdanne nye pastorer. I 2008 startet han Baltic Pastoral Institute (BPI), for å kunne utdanne pastorer og menighetsledere. I løpet av disse fire årene har 32 studenter blitt uteksaminert fra BPI, mens 18 fortsetter sine studier der. 15 av dem er nye pastorer som leder allerede eksisterende menigheter, mens 12 er nye menighetsplantere. Siden 2006, når Sprogis ble valgt til ny biskop, har et arbeid startet for å plante 20 nye menigheter.

Biskop Sprogis
Årskongressen ble holdt i lokalitetene til Baptistunionen i Riga, med 224 delegater, som representerte 70 menigheter fra hele Latvia.

Under kongressen minnet biskop Sprogis deltagerne om at vi ikke er kalt til å dømme verden, men å elske den. Som troende må vi forbli ydmyke, og vi skulle ikke være redde for å innrømme at det er mange ting vi ikke kan forklare. Biskopen understreket at mennesker ikke blir overbevist av slagord, men av en sannhet som er blitt erfart.

Biskop Peteris Sprogis ble født 27.juni 1973 i Ventspils. Han ble døpt i mai 1989, og ble medlem av baptistkirken i Ventspils. Han ble uteksaminert fra det teologiske seminaret til baptistunionen i Latvia i 1994, og fortsatte sine studier ved Palmer Baptist Theological Seminary i Philadelphia, USA. Han tok så en mastergrad i teologi i 1996, samme år som han ble ordinert som predikant i Rigas Matejs kirke. I januar 2002 ble han så pastor for denne baptistmenigheten. I 2005 giftet han seg med sin Maria.

Baptistunionen i Latvia
2. september 1860 blir ansett som baptismens grunnleggelse i Latvia. Da ble de første ni latvierne døpt i elva Memele. De første baptistmenighetene i Latvia: i Saka, Uzava og Ventspils ble grunnlagt i 1861.

88 menigheter utgjør Baptistunionen i Latvia, og de har tilsammen 6.618 døpte medlemmer.

Her finner du deres nettside:

http://www.lbds.lv/

- Vær som Jesus, elsk som Jesus, tjen som Jesus, del 3

Her er tredje og siste del av referatet fra seminaret Gregory A. Boyd (bildet), hadde på Anabaptist Mennonite Biblical Seminary nylig:

Etter foredraget ble det også åpnet for en spørsmålsrunde. Boyd brukte anledningen til å understreke å betydningen av å fremheve Guds rike som noe annerledes enn denne verdens riker.

'Det er så viktig at man ikke lar verden sette premissene for diskusjonen. I stedet for å være begrenset av en enten-eller tilnærming. Vi må se mennesker som en kompleksitet. Mennesker er mennesker, de er ikke en kategori - homofil eller hetrofil, svart eller hvit, rik eller fattig, eller de kjemper med det eller det', sa Boyd.

Han svarte på pastorenes spørsmål om hvordan en kan tjenestegjøre i en forsamling hvor det er spenninger hvorvidt man skal akseptere enkelte ting:

'Du må komme deg på innsiden av et menneske om du i det hele tatt skal ha noen forståelse av hva Gud er i ferd med å gjøre. Det er tillatt for oss å bare ha en mening om mennesker vi ikke har en djup relasjon til, og det er at de har en ufattelig verdi fordi Jesus døde for dem'.

Gregory Boyd var også opptatt av at det er viktig for mennoniter å oppdage kjerneverdiene som er så annerledes enn verdens - ikke være isolerte eller irr-relevante men lidenskapelig å holde fast ved det distinkte kallet med å være annerledes.

SISTE: Separatister i Donetsk angrep bønnetelt og truet med å drepe forbederne

Bevæpnede separatister stormet i går et bønnetelt i Donetsk og truet med å skyte alle som var der.

Separatistene tok med seg det som de fant i teltet: mikrofoner, høytalere og et aggregat. De rev så ned teltet og kastet et banner hvor det var skrevet et bibelsted, ut i elva Kulmius.

De truet så de to forbederne som hadde oppholdt seg i bønneteltet, med at de ville bli skutt om de kom tilbake på kvelden for å be der.

Separatistene bar uniformer med logoen til 'Folkerepublikken Donetsk' og Hl.Georg.

Pastor Sergeij Kosyak (bildet), dro rett til stedet hvor separatistene har slått leir for å be om fred. Han skal etter de opplysningene vi har fått ha blitt slått og mishandlet på det groveste.

La oss huske ham og de andre forbederne i våre forbønner.

Og vinden blåste vestfra - om våre kristenrøtter, del 2

Før vi går nærmere inn på historien om Hl.Sunniva og Selja, skal vi se nærmere på forholdet mellom en legende og historisk materiale.

La oss slå fast med det samme: Sannheten har mange dimensjoner.

Vera Henriksen illustrerer dette med å henvise til Æsops fabler og eventyrene: 'La oss for eksempel ta Æsops kjente fabel om haren og skilpadden. Den forteller en historie som i seg selv ikke er sann. Men samtidig formilder den en form for sannhet, den har, som det heter, en moral ... Eller la oss ta eventyrene. Under de fantastiske historiene ligger ofte dype psykologiske sannheter'. (Vera Henriksen: Selja og Stad - legender, saga og historie. Sogn og Fjordane forlag 1992, side 12).

Hva så med legenden? I samme bok beskriver Vera Henriksen legenden slik: 'Middelalderens helgenlegender har ikke sin styrke som biografier - sett fra biografisk synsvinkel er det nokså lett å plukke en rekke av dem fra hverandre. Men om man gjør dette, går man glipp av sakens kjerne: Legendens sannhet ligger på et annet plan.

Sett fra kirkens synsvinkel stod man nemlig, i og med at man hadde med en helgen å gjøre, overfor et menneske som var blitt helliggjort ved Guds nåde. Dets martyrdød, dets forsakelser, dets godgjørenhet var det som hadde betydning... Det var dette helliggjorte mennesket helgenens livsskildring handlet om - derfor ble beretningen en legende, og ikke en biografi.

Hagiografi, helgeners livsskildringer, ble en egen type litteratur, og legenden hadde ett til felles: Det gjaldt å beskrive et ideelt kristent liv, å tegne et eksempel'.

Det er viktig å ha dette perspektivet på det som nå skal fortelles om Hellige Sunniva. For Sunniva tilhører kirkens martyrskare, siden hun døde for sin tros skyld.

Vi skal nå se nærmere på det som kirken selv vet å fortelle om Hl.Sunniva og hennes medmartyrer.

(fortsettes)

Misjonær døde og trodde hans gjerning var mislykket - 84 år senere finner man levende menigheter inne i jungelen

Dette er den gripende historien om en misjonær som døde i den tro at hans gjerning var mislykket. 84 år senere finner man levende menigheter skjult inne i jungelen.

Historien er ført i pennen av Mark Ellis og oversatt av meg.

I 1912 dro legemisjonæren William Leslie (bildet), til en avsidesliggende del av Demokratiske republikken Kongo, for å leve og tjene blant et stammefolk. Etter 17 år returnerte han til USA som en slagen mann. Han hadde misslykkes i å ha noen betydning for Guds rike. Ni år etter at han hadde kommet hjem døde han.

I 2010 gjorde et team - ledet av Eric Ramsey i Tom Cox World Ministries - en sjokkerende og sensasjonell oppdagelse. De oppdaget et nettverk av re-produserende menigheter skjult lik glitrende diamanter i den ugjenomtrengelige jungelen langs Kwilu-elven. Det var nettopp i dette området at dr.William Leslie var stasjonert.

Ved hjelp av en pilot fra Mission Aviation Fellowship fløy Ramsey og hans team øst for Kinshasa til Vanga, en to og en halv times flyreise i en Cessna Caravan. Etter at de hadde kommet fram til Vanga haiket de med en elvebåt 1,6 kilometer ned Kwilu-elva og så brukte de kanoer til å krysse den 3,2 kilometer brede elva. Så la de ut på en gåtur med ryggsekker på 16 kilometer før de nådde den første landsbyen til Yansi-folket.

Basert på tidligere undersøkelser, tenkte Ramsey at fordi Yansi-folket bodde så avsides og bortgjemt ville de ha litt kjennskap til navnet Jesus, men ingen virkelig forståelse av hvem Han er. De var derfor helt uforberedt på det de skulle komme til å oppleve.

'Når vi kom fram oppdaget vi et nettverk av re-produserende menigheter over alt i denne jungelen', forteller Ramsey. 'Hver landsby hadde sitt eget gospelkor, selv om de ikke var det de kalte det. De skrev sine egne sanger, og hadde allsangskvelder som gikk fra landsby til landsby.

De fant en menighet i alle de åtte landsbyene de besøkte som lå spredt rundt om i et område på 54.000 kilometer. Ramsay og hans team fant til og med en katedral i stein med 1000 sitteplasser i en av landsbyene. Han fikk vite at denne katedralen var så fullsatt på 1980-tallet at man startet opp meninghetsplantingsprosjektet i de øvrige landsbyene.

'Det finnes ingen bibeloversettelse på Yansi-språket', forteller Ramsey, 'så de bruker en fransk Bibel, så de som underviser må kunne fransk flytende'.

Dr.Leslie
Det er tydelig at dr.Leslie krysset elva Kwilu samme året han kom fra Vanga og tilbrakte en måned hvor han reiste gjennom jungelen, båret av de innfødte på en bærestol.

'Han underviste fra Bibelen, lærte barna å lese og skrive, snakket om viktigheten av undervisning, og fortalte Bibelhistorier,' forteller Ramsey. Dr. Leslie startet opp den første organiserte skoleundervisningen i disse landsbyene.

Det tok litt tid før Ramsey klarte å avdekke identiteten til Leslie.

'Stammefolket kjente ham bare ved et navn, og de visste ikke om det var fornavnet eller etternavnet. De visste at han var baptist og kjente til årene han var der'.

Når Ramsey kom hjem fortsatte han sine undersøkelser for å finne ut hvem denne Leslie var. Han fant ut at Leslie arbeidet for Den amerikanske baptistunionen. Den amerikanske baptistunionen var grunnlagt i 1814 av Adoniram Judson, som drev et pionerarbeide i Burma.

Wiliam H. Leslie var født i Ontario, Canada, hvor han utdannet seg som farmasøyt, slik han hadde drømt om å bli. Han ble omvendt i 1888, og flyttet til Chicago, hvor Gud begynte å bearbeide hans hjerte og kalle ham til å bli legemisjonær.

Dr.Leslie startet opp sitt arbeid i Banza-Manteke i 1893. To år senere ble han svært syk. En ung misjonær ved navn Clara Hill tok seg av ham og pleiet ham til han ble frisk igjen. Deres vennskap skulle utvikle seg til et kjæresteforhold for så å ende med et giftemål. De giftet seg i 1896.

I 1905 startet William og Klara opp et pionerarbeide i Angola. Der overlevde de en storm som slo til om natten da det første barnet deres ble født. Ja, de ble også utsatt for andre prøvelser som horder av buffaloer og sværmer av maur.

Syv år etter tok de seg igjennom jungelen som var full av leoparder langs Kwilu-elven for å opprette en ny misjonsstasjon. Noen av landsbybeboerne levde som kannibaler på denne tiden.

De tilbrakte 17 år i Vanga. Men tjenesten skulle ikke bli avsluttet som han hadde håpet. Dr Leslie røk uklar med noen av stammelederne. Han ble bedt om ikke å komme tilbake. De ble senere forsonet, men ingen ting ble som før.

Hans mål var å spre evangeliet. Han følte selv at de 17 årene han var der var uten frukt. Men arven han etterlot seg er enorm.

Og vinden blåste vestfra - om våre kristenrøtter, del 1

Kristenarven vår kommer vestfra. Den har sin rot i irsk jord, blant kelterne. Fra bedende menn og kvinner, vel kjent med 'vinden som blåser dit den vil'.

Kun Gud kjenner navnene på de første som brakte Lyset med seg til Norges kyster. Men de er alle en del av den hellige historien.

I denne serien skal vi se nærmere på disse røttene - på noe av det legendene og historien forteller oss. Vi begynner på Selja. På mange måter er Selja utgangspunktet for den tro som skulle slå djupe røtter i moderlandets jord. Og det spesielle med Selja at det på nytt er et sted hvor kirken kan hente fornyelse i en villfaren tid som vår. Men det skal vi komme tilbake til.

Jeg har hatt interesse for dette lenge. Har aldri klart å forsone meg med sverdmisjonen til Norges konger. Da er det annerledes med enkle irske munker som satte seg i sine spinkle farkoster, uten årer, og som ba: 'Hellig Ånd, blås!' Og så for disse skutene av gårde, lot seg drive av vinden og nådde Norges kyster.

Interessert har jeg vært fordi Kristi himmelfartskapellet - bønnekapellet som jeg er en del av - har søkt seg til disse røttene. De keltiske. Der føler vi oss hjemme.

Det finnes kirkehistorikere som snakker om tre strømmer som går ut fra Jerusalem. To av dem var en opprinnelig frem til 1054, da vi fikk Vestkirken og Østkirken. Den tredje strømmen handler om den keltiske. Det går en vei fra Jerusalem som når kelterne med evangeliet. Og som får være en keltisk kirke frem til Den romersk-katolske kirken tvinger den under seg. Mer om dette senere.

Fascinert har jeg også vært av disse munkene og nonnene fra den grønne øya fordi de var bedere. De søkte Gud i stillheten, ødemarkene, for å lytte til Guds stemme. For å bli preget av Kristi bilde.

Og dette bar de med seg. Ikke bare i form av ord, men i form av levd liv.

Vera Henriksen har vært en veileder underveis. Hun er unik når det gjelder vår historie - også vår troshistorie. Men jeg har også benyttet meg av annet kildemateriale. Både norsk og utenlandsk. Jeg skal redegjøre for det etter hvert.

Jeg håper du vil finne dette interessant.

I en rotløs tid som vår trenger vi sårt å bli kjent med vår egen historie. Vår egen kristenarv. Dermed kan vi lettere forstå vår samtid, og se nøden, manglene samtidig som vi kan kjenne på en djup takknemlighet for det som finnes i denne arven. Og vi kan be. Be om kirkens fornyelse og gjenreisning. Slik de irske munkene og nonnene gjorde.

Med profeten Jesaja vil jeg be:

'Ville du bare flerre himmelen og stige ned så fjellene dirret for deg, som når ilden setter fyr på kvistene, som når ilden får vannet til å koke, for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn! Folkeslag skulle skjelve for ditt ansikt, når du steg ned så fjellene dirret for deg. Aldri har noen hørt eller lyttet til, aldri har noen sett noen annen gud enn deg som kan gjøre slikt for dem som venter på ham'. (Jes 64,1-3)

(fortsettes)

Billedtekst: Et Kristus-ikon ved alteret i Mikaelskirken, Selja. (Foto: Wikipedia.no)

En messiansk jøde, en pinsevenn og en baptist drept i Ukraina

I Ukraina snakker man nå om 'De himmelske 100'. Med dem menes de som ble drept under urolighetene på Maidan-torget i Kiev.

Blant disse var det tre evangelikale kristne.

La oss gå litt tilbake i historien: Janukovytsjs administrasjon ble upopulær grunnet kontroversiell endring av grunnloven, maktmisbruk, korrupsjon, dårlig forhold til EU og generell dårlig styring. I november 2013 startet det protester mot dette. I februar 2014 begynte opprørspolitiet å skyte mot demonstrantene, og dette resulterte i 82 drepte 19.–20. februar.

Identiteten på de tre evangelikale kristne er nå kjent:

Alexander Scherbanjuk, som kom fra Tsjernivtsi-regionen der han tilhørte en jødisk, messiansk forsamling. En snikskytter drepte ham inne i teltleiren. Han ble 45 år gammel og etterlater seg kone og tre barn. I 10 år var han medlem av partiet 'Moderlandet'.

Valerij Opanasjuk, var bilmekaniker og kom fra Rivne i det vestlige Ukraina. Han ble 42 år. Drept av en snikskytter da han hjalp noen som var kommet til skade. Han etterlater seg kona Victoria, som er medlem av pinsemenigheten i Rivne, samt fire barn i alderen to til tolv år.

Alexander Chropatjenko, var en 26 år gammel teaterinstruktør. Han var også fra Rivne i det vestlige Ukraina. Han var baptist og svært interessert i fjellklatring og friluftsliv. Han ble også drept av en snikskytter.

Historien om Irina og en pinsemenighet i Ochkhamuri Georgia

I går leste jeg en artikkel i Ljus i Öster, som dukket opp i postkassa mi.Artikkelen grep meg sterkt.

Den handlet om Ochkhamuri i Georgia - en gang et blomstrende samfunn, en stor te-produsent for hele det daværende Sovjetunionen. I dag et sted i stor forfall, som en kan se av dette bildet.

Det som grep meg så sterkt var historien om Irina og pinsemenigheten som er plantet her.

Irina, forteller Åke Lager i Ljus i Öster, har bodd i Ochkhamuri siden 1974. Hun var en ortodoks kristen, men møtet med noen ortodokse prester fikk henne på andre tanker. De fleste som bor i Ochkhamuri er muslimer. Irina bar på en Gudslengsel. Hun ville lære Gud å kjenne og ønsket seg derfor en Bibel.

En påskehelg møtte hun en ortodoks prest på en kirkegård og ba han om en Bibel. Men presten var svært beruset, og mumlet bare: '100 rubler. 100 rubler'.

'Da sluttet jeg å gå i Den ortodokse kirken', forteller Irina.

I 1990 omkom hennes sønn i en ulykke. Da gikk hun til en lokal ortodoks kirke for å ordne med begravelsen, men det eneste presten der var bare interessert for å få betalt for jobben.

Pinsevenner
Men alt håp var ikke ute for Irina og hennes lengsel etter å finne Gud.  Hun visste at det fantes en familie i Ochkhamuri som var pinsevenner. Hun tok kontakt med dem og ble med dem på møter i pinsemenigheten i Baktumi, omlag tre-fire mil sør for Ochkhamuri. I den menigheten ble Irina en kristen. Det skjedde for 20 år siden.

For 10 år siden startet pinsemenigheten i Baktumi en husmenighet i Ochkhamuri. Hit kommer både barn og voksne for å høre om Jesus. 12-15 fattige barn fra muslimske og ortodokse familier kommer til søndagsskolen for å få mat og undervisning.

Pinsemenigheten i Baktumi satser også på å nå muslimene i de landsbyene som finnes rundt Baktumi. På disse stedene har de startet husmenigheter. Et av disse stedene er Muchaestate.

La oss be for dette viktige arbeidet. Lyset skinner i mørket - også i Georgia.

SISTE: Pastor Abedini grovt mishandlet på sykehuset

Det kommer svært urovekkende informasjon fra Iran om situasjonen til Saeed Abedini.

Den iransk-amerikanske pastoren er blitt utsatt for grov mishandling på det sykehuset han har vært innlagt på! Han er nå overført tilbake til fengselet.

Pastor Abedini ble behandlet for mishandlingen han har vært utsatt for i fengselet, og har oppholdt seg på et sykehus en tid. Men også her skal han ha blitt mishandlet. Familiemedlemmer skal ha vært vitne til mishandlingen, som var så grov at Saeed Abedini besvimte. Hans hustru, Naghmed Abedini, er sjokkert og forferdet over det som har skjedd med ektemannen på sykehuset.

Hun og flere med henne mener at iranske myndigheter holder Abedini fengslet for å bruke ham som et forhandlingskort i forbindelse med forhandlingene med USA hva gjelder landets kjernekraftprogram. Han soner en dom på åtte års fengsel i Irans mest beryktede fengsel, og svært kritikkverdige, ja forferdelige forhold.

Jeg håper du ber for Saeed Abedini hver dag? 

La oss takke kvekerne for religionsfriheten i Norge

Vi har mye å takke kvekerne for! I sær ved 200 års jubileet for Grunnloven.

For uten kvekerne hadde vi ikke hatt den religionsfriheten vi fikk. For Eidsvollsmennene sørget ikke for den.

Grunnlovens manglende religionsfrihet rammet protestantiske kristne allerede samme år som den ble vedtatt. Hegemoniet til statens offisielle religion og kirke var ubestridt. Inntil kvekerne kom på banen. De første norske kvekerne hadde blitt omvendt da de satt som fanger i engelske fangeskip under Napoleonskrigene. Du kan lese om dem i Alfred Hauges trilogi om Cleng Peerson. Det er svært interessant lesning.

Disse kvekerne var uredde. Svært uredde. De nektet å betale presteskatt, og ville heller ikke vise presten større respekt enn andre - slik det var vanlig her til lands på den tiden. Slik blir det bråk av! Presten hadde nemlig makt. Han hørte jo med blant statens embetsmenn! Slik går det når stat og kirke blandes sammen i en vanhellig allianse.

Og kvekerne måtte lide for å ha brutt norsk lov. Mange ble kastet i fengsel, mens andre mistet alt de eide.

Det er ikke Den norske kirke som har vært garantisten for trosfrihet her til lands. Det er de som ble kalt dissenterne. Det skulle bli frikirkene som presset på for at Norge skulle få religionsfrihet.

Det var et skjellsettende øyeblikk da Dissenterloven ble vedtatt i 1845. Fra nå av skulle det være lov å ha en annen trosoppfatning enn statens egen kirke. Vel og merke til en viss grad.

For hør! Det var nå mulig å etablere frikirkesamfunn i Norge, men: de kunne ikke dele ut nattverden til medlemmer av statens kirke, ei heller ha lukkede menighetsmøter!

Dessuten: ingen med frikirkelig bakgrunn kunne ha statlige embeter.

En ny dissenterlov ble vedtatt i 1891. Godkjente kirkesamfunn fikk nå vigselsrett, men man ble ikke fritatt for kirkeskatten. Man kunne velges til Stortinget, men man kunne ikke delta i kommunale forhandlinger om saker som vedgikk statens kirke.

I 1902 ble så Dissentertinget dannet og kampen for en virkelig religionsfrihet i Norge kunne for alvor ta til. Stat og kirke måtte skilles. Tenk hvilken arv vi har å forvalte som disse medlemmene av Dissentertinget utkjempet!

Når Norge feiet 150 års jubileet for Grunnloven i 1964 var religionsfriheten kommet inn i Grunnlovens paragraf to. Fem år etter kom "loven om trudomssamfunn og ymist anna".

Dissentertinget ble til Norges frikirkeråd i 1902. 1.september 2006 fusjonerte Norges frikirkeråd med Norges kristne råd.

Jeg har av og til spurt meg selv om det var så klokt. Joda, Norges kristne råd har dermed blitt mer slagkraftig ved at alle kristne nå står sammen i en organisasjon, men spørsmålet er om ikke frikirkene likevel har mistet et viktig forum for saker som berører frikirkene? Det er nemlig fortsatt slik at Den norske kirke viser en overlegenhet i forhold til frikirkene her til lands, som om den fortsatt var statens kirke og prestene statens embetsmenn. Til en viss grad er det vel også sant.

- Vær som Jesus, elsk som Jesus, tjen som Jesus, del 2

Her er andre del og nest siste del av referatet fra seminaret Gregory A. Boyd (bildet), holdt på Anabaptist Mennonite Biblical Seminary nylig:

'Uansett synd du legger merke til i andres liv, så er det mer å regne som støv, sammenlignet med trestammen du sliter med selv, uavhengig av hva slags synd du måtte tale om', sa Gregory A. Boyd blant annet.

Boyd listet opp en del av de tingene som karakteriser mennesker som tilhører Guds rike, slik vi finner det beskrevet i Det nye testamente:

* bære hverandres byrder
* sette andres interesser over sine egne
* etterligne Jesu oppgjør med grådighet, nasjonalisme og rasisme

'I den utstrekning vi gjør dette - og bare i den utstrekning vi gjør dette - deltar vi i og manifesterer det Guds rike som ligner på det riket Jesus underviste om', sa Gregory Boyd.

I samtalen etter foredraget understreket Boyd enda sterkere Jesu kall om å elske.

'Vår kamp, vår krigføring, er aldri mot kjøtt og blod', sa han og la til: 'Det spiller ingen rolle om de andre er demokrater, republikaner, Taliban eller kommunist. "De" er ment at vi skal elske, ikke kjempe mot. Og måten vi kjemper for dem, er å nekte å gjøre dem til våre fiender'.

(fortsettes)

'Onkel Vincent' er død

Et levende ikon for rettferd og fred, Dr.Vincent Harding (bildet), døde i går, 19.mai. Han ble 82 år gammel.

På slutten av 1950-tallet - mens Vincent Harding hadde fullført sine historiestudier - la han ut på landeveien sammen med andre mennoniter gjennom hjertet av Sørstatene.

De ble ønsket velkommen i pastorboligen til Dexter Ave Baptist Church. Her bodde selveste Martin Luther King jr. Gjestene ble tatt imot av Coretta King, som kunne fortelle at Martin Luther King var rekonvalesent og de var hjertelig velkommen inn. Etter en god samtale om ikke-vold og kampen for verdighet i Sørstatene, henvendte King seg til Harding og sa: 'Du er mennonite. Da vet du noe om ikke-vold. Vi trenger deg her nede.

Harding og hans kone, Rosemarie, flyttet til Atlanta i 1960, og ble naboer til familien King gjennom de turbulente årene som gjerne går under benevnelsen 'Borgerrettighetsbevegelsen'. Vincent Harding fikk dermed førstehåndskjennskap til kampen for de svartes rettigheter, og har skrevet bok om dette: 'There is a river: The Black Struggle for Freedom In America'.

Motstanden som begynte med slaveskipene som satte segl fra Afrika var en elv med flo og fjære gjennom historiens gang. Harding var en venn å regne med for alle som kjempet.

Når Martin Luther King ble myrdet i forbindelse med attentatet mot ham i 1968, som ba Coretta King naboen om ikke han kunne lede det nyopprettede King-senteret. Og slik ble det. Vincent Harding gav seg helt til arbeidet og ble venn med frihetsbevegelsen og ble dens historieforteller. Når Martin Luther King og Rosa Parker ble ikoner, insisterte Harding på at Amerika ikke kunne feire deres liv uten å fortsette deres arbeid.

Det er på denne tiden folk begynte å kalle Harding for 'Onkel Vincent'. Han ble et stort forbilde for alle som vier sitt liv til kampen for fred, frihet, likhet og rettferd.

Vi lyser fred over hans gode minne.

Sterk appell fra serbiske baptister om å hjelpe de flomrammede på Balkan

I dag lider vi sammen med innbyggerne i Serbia, Bosnia og Kroatia. 47 mennesker er bekreftet omkommet, flere hundre tusen er evakuert fra sine hjem, og flere titalls landsbyer og byer er helt isolert. Mange har mistet sine hjem og alt de eier, etter at fire store elver, deriblant Donau og Sava, har gått over siden bredder etter langvarig regnvær og forårsaket oversvømmelse og jord- og leirras. Myndighetene i Bosnia sammenligner katastrofen med ødeleggelsene under krigen, som varte fra 1992 til 1995.

Generalsekretæren og presidenten i Den serbiske baptistunionen, Dr. Ondrej Franka og pastor Dane Vidovic, har sendt ut et kommunike vedrørende flomkatastrofen, som jeg har oversatt:

Kjære trossøsken. 

Hilsener i Kristus fra Serbia! 

Serbia er oversvømmet. Regnet har øst ned i store mengder i snart en uke. Mange lider, noen har også mistet livet i ødeleggelsene. Landets myndigheter har erklært unntakstilstand og mange mennesker er blitt evakuert fra sine hjem. Regnet fortsetter å strømme ned og selv elvene stiger nå over sine bredder og det er flom i mange byer og landsbyer.


Dette er sannsynligvis den verste katastrofene som har rammet Serbia og Balkan på et årtusen.Du kan få dette bekreftet gjennom nyhetene. Hva kan vi kristne gjøre?

Selvsagt kan vi be, men du kan også hjelpe så mye du kan. Vi er sikker på at Baptistunionen og andre evangelikale både ber og legger strategier for hvordan de kan hjelpe. Noen av de omkringliggende landene, som baptistene i Ungarn, har sendt penger for å hjelpe umiddelbart og planlegger å komme hit med noen av sine redningsteam for å hjelpe til med evakueringen og gjenoppbyggingen av folks hjem.

Kristne er heller ikke spart for denne katastrofen. En menighetsplanter i
Paracin  foretller at hans hus er oversvømmet og har fått ødelagt gulvene og møblene i huset sitt.  Andre troende - som i Obrenovac - er blitt evakuert og oppholder seg nå i baptistkirken i Beograd inntil det er mulig å flytte tilbake til husene deres. En pastorstudent ved vårt seminar i Beograd har fått hele huset ødelagt av flommen.

Vi som representerer Baptistunionen i Serbia planlegger også konkret hjelp til våre brødre og søstre som er rammet - 'dem som er vår familie i troen' (Gal 6,10)

Vi ber derfor om deres nødhjelp. Dette er hva folk er i stort behov for akkurat nå:

Hygieneartikler, babybleier, klær i alle slag størrelser, sko, og spesielt vadere, flaskevann, mat, ulltepper og sengeklær.

Dette er ting vi trenger umiddelbart. Vi trenger også økonomisk hjelp. 

Til slutt, kjære søsken, denne katastrofen bli brukt av Gud slik at noe godt kan komme ut av den. Dette er en gylden anledning til å hjelpe serberne og spesielt myndighetene til å forstå at Gud bryr seg, og ikke bare for de fysiske, men også for de åndelige behovene. Dette vil forberede hjertene til vårt elskede folk, mildne myndighetens hjerter og åpne en dør for den store tjenesten med å frelse sjeler for evigheten.

Derfor - kom og hjelp oss i Serbia! Vær snill å fortell oss om dere kan bidra økonomisk, sende team eller på annen måte hjelpe oss. Og som kan komme umiddelbart.

------
Om norske lesere vil hjelpe, vennligst ta kontakt med Det norske Baptistsamfunn, som vil videreformidle hjelpen til de serbiske baptistene.                                                                       

Gi ømhet

'Hvis du ikke har noe å gi mennesker - gi dem et oppmuntrende smil og noen vennlige ord, gi dem kjærlighet, gi dem ømhet, gi dem et oppmuntrende ord, gi dem ditt hjerte'.

Shenouda III, kopternes forrige pave.

- Vær som Jesus, elsk som Jesus, tjen som Jesus, del 1

Han kom på mange måter til sine egne, Gregory A. Boyd (bildet), da han var gjestetaler ved Anabaptist Mennonite Biblical Seminary nylig.

Gjentatte ganger utfordret han sine tilhørere til 'å være som Jesus, elske som Jesus og tjene som Jesus'.

Boyd, bestselgende forfatter og medstifter av Woodland Hills Church i St.Paul Minnesota, var årets 'freds-og-rettferds-gjest'. I en forelesning som fylte kapellet ved det teologiske seminaret i Elkhart, Indiana, beskrev det som er karakteristisk for Guds rike og det som karakteriserer denne verdens riker. Han understreket betydningen av å hvordan man kan holde Guds rike hellig, i betydningen at det er noe distinkt og adskilt.

Denne verdens riker imiterer Cæsar, og er basert på en manglende tillit og makt over andre, er opptatt av seg selv og bruker vold. Guds rike etterligner  Kristus, og er basert på tillit og kjærlighet, er annerledes-sinnet, og ønsker å tjene sine fiender og forvandle menneskers hjerte.

I det han stadig henviste til Bibelen dro Boyd en tydelig skillelinje mellom verden og Guds rike. Boyd, som er forfatteren av The Myth of a Christian Nation forklarte at 'når Gud skapte verden så sa Han aldri at vi skulle dominere hverandre. Derimot er vi kalt til å reflektere Hans kjærlige natur ... Å sette sin lit til jordiske styresmakter og det militære er ikke Guds design, det er heller et tegn på at vi avviser Gud'.

Boyd understreket at Jesus kom for å etablere Guds rike på jord, og dette riket ser ut som, elsker og tjener som Jesus.

'Gjør alt kjærlighet, og kjærligheten er definert av korset', sa Boyd og la til: 'Hva ville du gjort om du hadde all makt i hele universet? Hvis du er Cæsar, ville du kontrollere og dominere. Hvis du er Jesus, ville du vaske disiplenes føtter'.

Denne ydmykheten må være karakteristisk for kristne.

(fortsettes)

Vekkelsen i Bukovina, del 4

Dette er fjerde og siste artikkelen om vekkelsen i Bukovina, landet på grensen mellom Ukraina og Romania.

Bildet viser anabaptister fra Chernovtsi og Gamle Fratovtsi, sammen med familier fra Sibiu og Øvre Apoldu.

Disse anabaptistene bevarte sin tro ved å gi den videre til barna sine. Før de døde sørget de for at trosfakkelen ble gitt videre til neste generasjon. Deres sosiale posisjon forandret seg med årene. Noen ganger måtte de gå under jorden, og når baptistene begynte å få innpass i Bukovina, bestemte anabaptistene seg for å bli en del av dem. De forente seg med trossøsken med samme tro og overbevisning, og det inderlige ønske de bar på var å leve av den troen de anså å være bibelsk.

Disse troende var håndverkere, handelsmenn og bønder fra Transylvania. Deres historie er en historie om lidelse, overgivelse og djervhet. Ofte forfulgt av andre troende, og av myndighetene. Men de forble tro mot sin overbevisning.

Røsten til Francis Schaeffer er savnet i en utydelig tid som vår

Tenk det! 15.mai var det 30 år siden Francis Schaeffer døde. Her sammen med kona, Edith.

Og vi som hadde trengt en stemme som hans i denne tiden hvor det meste flyter. Både teologisk og etisk.

For de som ikke kjenner ham var Francis Schaeffer var en amerikansk evangelikal teolog, filosof og presbyteriansk pastor. Han er berømt for sin eminente bøker for han forsvarer klassisk kristen tro, i møte med liberalismen og rasjonalismen - han var en apologet i ordets rette betydning. Og han var en tydelig røst mot assistert dødshjelp og fosterdrap.

Ikke minst er han og kona kjent for L'Abri - studiesenteret i de sveitsiske alpene hvor så mange unge studenter har kommet til tro på Jesus.

Francis Schaeffer ble født 30. januar 1912 i Germantown i Pennsylvania. I 1935 giftet han seg med Edith Seville, som var datter av misjonærforeldre som hadde arbeidet for Hudson Taylor og China Inland Mission.

Schaeffer fikk sin utdannelse ved Westminister Theological Seminary og Faith Theological Seminary. Sistnevnte var et produkt av en splittelse mellom The Presbyterian Church of America og Bible Presbyterian Church.

Bible Presbyterian Church var et konservativt bibeltroende kirkesamfunn, og Francis Schaeffer var den aller første studenten som ble uteksaminert ved Faith Theological Seminary og den første til å bli ordinert som pastor i Bible Presbyterian Church. Han tjente som pastor i Pennsylvania og St.Louis i Missouri.

I 1948 flyttet Schaeffer-familien til Sveits og i 1955 etablerte de L'Abri fellesskapet der. L'Abri er fransk for 'ly'. Dette var og er et fellesskap for filosofi og kristen tro. Hit har tusenvis av ungdommer kommet for å studere.

Jeg stiftet bekjentskap med Francis Schaeffer som medlem av Lagsbevegelsen på 1970-tallet, og flere av hans bøker fikk avgjørende og varig innflytelse på mitt kristenliv. I de senere årene har jeg stadig vendt tilbake til en bok Schaeffer skrev i 1984: 'The Great Evangelical Disaster'. På norsk fikk den tittelen: 'Skjebnetid' og ble utgitt av Ansgar i 1986. Selv mener jeg at dette er en av de viktigste bøkene skrevet for vår tid, som alle kristne burde ha lest - om de vil være blant dem som holder fast ved Bibelen som autoritativt og evig gyldig.

Om jeg skulle anbefale en biografi om Edith og Francis Schaffer må det bli: L.G. Parkhurst, Jr. Francis & Edith Schaeffer. Bethany House Publisers

Her finnes et lite klipp fra en viktig tale Francis Schaeffer holdt på Lausesannekonferansen i 1974:

https://www.youtube.com/watch?v=wMYEH435os0

Valget av ny statsminister i India kan gjøre det enda verre for landets kristne

Valget av Narendra Modi (bildet) som Indias nye statsminister lover ikke godt for landets kristne. Mange av dem forbereder seg nå på mer forfølgelse.

Lavkaste-gutten og te-selgeren som nå er blitt Indias nye statsminister leder landets hindunasjonalistiske parti - BJP.

Sist partiet regjerte var det forbudt å bygge kirker, og man kunne ikke døpe mennesker uten myndighetenes godkjennelse.

RSS - den hinduistiske kulturorganisasjonen der Modi ble aktiv allerede som åtteåring - er i likhet med partiet hans - sterkt hindunasjonalistisk. RSS har flere ganger vært forbudt i India.

Arbeidet jeg driver med å formidle informasjon om forfulgte kristne og øke forbønnsstøtten for dem - Martyrkirkens venner - har ved mange tilfeller de siste årene dokumentert økt forfølgelse av kristne i India.

Man fokuserer i dag mye på forfølgelsen av kristne i muslimske land - og det er svært viktig og nødvendig - men man glemmer ofte at det pågår en vel så hard og brutal forfølgelse av kristne som hinduer står bak.

India kan med Narendra Modi ved roret bli enda mer voldelig enn før. Hans retorikk mot det delvis selvstyrte Kashmir og det muslimske nabolandet Pakistan, er nærmest krigersk.

Og de fattige vil bli enda mer utarmet. Narendra Modi vil sørge for at landets middelklasse får det bedre og de fattige enda verre. Det sier folk som er kritiske til valget av den nye statsministeren.

La oss huske våre trossøsken i India i våre forbønner.

Mongolia: Ingen kristne i 1990 - nå 50.000 - og de ber 24/7 tredje året på rad!

17. mai er ikke bare Norges nasjonaldag. Det er også de mongolske kristnes årlige bønnedag!

Den mongolske bønnebevegelsen er nå inne i sitt tredje år, hvor det blir bedt 24 timer syv dager i uken, 365 dager i året!

Det skjer forunderlige ting i Mongolia. Så sent som i 1990 var det ingen kjente kristne i landet. I dag regner man med at det finnes 50.000 gjenfødte kristne i landet som grenser til Russland i nord og Kina i sør, øst og vest. Det er i overkant av 400 menigheter i Mongolia i dag.

Og Mongolia er blitt en sendenasjon for misjonærer! Mongoliske menigheter sender misjonærer til: Buryat, Tuva, Afghanistan, USA, Europa og Sør Korea. Ja, hold deg fast! Målet er å sende ut 200 misjonærer fra Mongolia innen år 2020!

Her er noen av bønneemnene mongolske kristne ba over på den årlige bønnedagen, og som fortsetter å være bønnefokus i tiden fremover:

* at hver eneste troende må bli en sann disippel
* at hver menighet må gjøre disipler, være fruktbar og mangfoldiggjørende
* at kristne foreldre må lære barna sine å følge Herren
* at alle kristne ledere må bli Kristus-like i karakter og holdninger
* for en ny generasjon av gudfryktige pastorer, ledere, lærere og misjonærer
* at hver menighet må ha hjerte for misjon og involvert i misjon.

Europas forbedere samles i Skopje i juni

18.-21. juni møtes forbedere fra hele Europa i Skopje (bildet), hovedstaden i Den makedonske republikken.

Makedonia er en del av Balkan, som i århundrer har vært et sted hvor kriger utkjempes. Men fortid er fortid. Nå kaller Gud bederne sammen i Skopje for:

Bønn: Det er ingen ting som er kraftfullt enn når de hellige ber og søker Riket, og står i gapet for de fortapte (2.Krøn 7,14)

Forsoning:  Vi er ambassadører for Kristus, som kommer i Hans navn, og kaller de fortapte til å komme til Hans kongerikes herlige lys.

Enhet: Hvis navnet 'Balkan' betyr 'splittelse' hvor nasjon har reist seg mot nasjon, så er dette den rette tiden til å uttale det motsatte: I Jesu mektige navn vil vi tale enhet blant brødre fra forskjellige nasjoner, helbredelse for Balkan. 'Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen'. (Salme 133,1)

Konferansen er et sted for å løfte fram;

Antisemittismen: Vi ledes ikke av denne verdens standarder eller tankebygninger, men ved at Bibelen lærer oss til å be om fred for Jerusalem. Så vårt fokus vil være å velsigne Israel.

Det politiske lederskapet: Våre ledere trenger himmelsk visdom og støtte. 'Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt, og noe Gud, vår Frelser, gleder seg over ...' (1.Tim 2,1-3)

Konferansen i Skopje fokuserer på det å gi: våre bønner, sanger, oss selv, vår tilbedelse til Gud. Vi er Hans kongelige presteskap!

Lokale innbydere er: Pastor Alexander Vuletic, Skopje og pastor Venco Nakov, Kocani.

Følgende bønnenettverk i Europa står bak:

AGLOW Europe: Gisela Schwarzfeller (http://www.aglow.de)
CARE for Europe: David Fieldsend (http://www.careforeurope.org)
European Christian Political Foundation: David Fieldsend (http://www.ecpf.info)
European Union of Prayer: Ortwin Schweitzer, Ian and Jill Jeal (http://www.euofprayer.eu)
House of Prayer in Brussels, for Brussels, Belgium and the EU institutions (http://www.hopbrussels.com)
International Prayer Council: Ian and Pauline Cole, Ioan Peia (http://www.worldprayer.org.uk)
Operation Capitals of Europe: Henning Schikora (http://www.oceprayer.com)
Together for Europe: Gerhard Pross (http://www.together4europe.org)
House of Prayer – Skopje, Macedonia: Igor Jakimovski (http://www.makhop.org)
European Coalition for Israel: Tomas Sandell (http://www.ec4i.org/)
Trumpets Over Europe: Werner Woiwode (www.verein-abraham.ch)
World Prayer Center, Birmingham, England (http://worldprayer.org.uk)


For mer informasjon, se her:
http://europeantrumpetcall.org/