Om å bli mer menneskelig

Jeg finner stadig gull i bøkene til Jean Vanier.  Her sammen med en av beboerne i bofellesskapet L'Arche, som er psykisk utviklingshemmet. I dag fant jeg dette, og synes det var så godt at jeg måtte oversette det for bloggens lesere:

'Det er fordi vi hører til sammen med andre og ser dem som brødre og søstre i deres menneskelighet, at vi ikke bare aksepterer dem som de er, med ulike gaver og kapasiteter, men ser hver av dem som en person med et sårbart hjerte.

Vi lærer å tilgi dem som sårer eller avviser oss; vi ber om tilgivelse fra dem som vi har såret. Ydmykt lærer vi å akseptere de som peker på våre feil og dumme ting vi gjør og som utfordrer oss til å vokse i sannhet og kjærlighet.

Vi støtter og oppmuntrer hverandre på reisen til indre frihet. Vi lærer hvordan vi kan være nær de som er svakere og mer sårbare, de som kanskje er syke, som går gjennom en krise eller sørger.

Vi aksepterer våre egne begrensninger og svakheter, og vi oppdager at vi trenger og vi lærer å sette pris på andre og takke dem'.

Jean Vanier i boken Becoming Human, side 59.