tirsdag, mai 13, 2014

Radikalt nattverdsyn og etterfølgelse av Jesus, del 2

Andreas Ehrenpreis (1650) skrev en rekke bøker, deriblant en bok som er et rent skattkammer for den som leter etter eksempler på hvordan man fortsatt kan leve ut urkirkens menighetsliv i et hverdagslig liv.

6.mai publiserte jeg en presentasjon av ham. Her følger en oversettelse jeg har gjort av hans utlegging av synet på nattverden blant de første anabaptistene. Oversettelsen har copyright. Vil du bruke den i noen sammenheng, vennligst ta kontakt:

'Til den første menighet ble Herrens måltid gitt som en deltagelse, en forening i det ene brød og i den ene kropp.  Hvetekornet måtte dø for enheten i det ene brød. Bare ved å dø kunne det slå rot og vokse på markene og være i stand til å stå imot stormene. Bare på denne måten kunne det bære frukt.

På samme måte - må hver av oss oppgi seg selv, dø fra seg selv, hvis han ønsker å følge Kristus på Hans vei.

Den innhøstede hveten knust til mel om det skal bli et brød. Vår egen vilje går igjennom det samme for fellesskapets skyld. Den må også brytes hvis vi skal tilhøre Brødsbrytelsens fellesskap og tjene i fellesskapets arbeid. Som om det ikke var nok - kornene må bli brakt sammen slik at det blir en smak, et brød. Ikke ett korn kan bli bevart som om det skulle kunne klare seg på egenhånd. Ingen kjerne kan bli isolert. Hvert korn må oppgi seg selv og hele sin styrke for å bli ett brød.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar