Den søkende og angrende Leo Tolstoj

På denne dagen i 1881 kledde Leo Tolstoj (bildet) seg i sin bondefrakk, og sine hjemmelagede barksko, samlet sine ansatte og to livvakter, og begav seg fra sin eiendom, Jasnaja Poljana, til det berømte Optina Pustyn klosteret.

På denne tiden var Leo Tolstoj en nasjonal helt i Russland - ikke minst på grunn av hans store mesterverk: Krig og fred (1869) og Anna Karenina (1877). Men dette var også en tid med intens sjelegranskning:

I en tilståelse, skrevet kort tid etter oppholdet i Optina Pustyn, kommer Tolstoj med denne tilståelsen - og det er ikke småtterier:

'Jeg kan ikke huske disse årene uten redsel, avsky, og hjerteskjærende smerte. Jeg drepte folk i krig, utfordret menn til dueller med den hensikt å drepe dem, og tapte i kortspill;. Jeg sløste bort fruktene av bøndenes slit og deretter fikk jeg dem henrettet;. jeg var en utuktig og en bedrager. Jeg løy, stjal, horet, det var drukkenskap, vold, mord - det var ikke en forbrytelse jeg ikke har begått.Slik holdt jeg det gående i 10 år'.