Når han kom tilbake til hjembyen var Ion ganske så alene med sin tro. Den ortodokse kirke var den eneste kirken.
Men han tok på ramme alvor rådet han hadde fått med seg om å starte opp med egne gudstjenester. Derfor startet han opp med gudstjeneste en søndag. 'Vær så snill å ta på deg søndagskjolen', sa han til kona si. 'Vi skal ha gudstjeneste'. Han skiftet også. Hans kone trodde selvsagt at de skulle til den lokale kirken, men i stedet tok han henne med inn i et annet rom i huset deres og ba henne om å sette seg. Han fant frem Sions harpe (anabaptistenes sangbok) og Bibelen. Så begynte han gudstjenesten. Han leste og forkynte ut fra Guds ord, sang fra sangboken og ba.
Kona hans ble rasende og spottet ham. Så dro hun derfra og sa til vennene sine:
'Mannen min er blitt fullstendig gal. Kom neste søndag og se hva han har funnet på! Jeg tror det har rablet for ham, kom og se selv!'
Selv barna hans foraktet ham. De kom ikke hjem lenger. De fortalte kameratene sine at det noe var med faren deres. Det førte til at han ikke kunne delta i ulike slags aktiviteter som brylluper sammen med sin kone.
Ved en anledning var det tydelig at det var kona hans gikk ut på gata og ga penger til de mest rampete barna:
'Når dere ser mannen min, rop så høyt dere kan: Nasareer! Nasareer! (skjellsord for anabaptister). Bare gjør narr av ham!'
Ion kjente godt disse barna, og ropte til dem at de skulle komme nærmere. Når han spurte dem hvorfor de holdt på slik, fikk han vite at det var hans egen kone som hadde bedt dem om det! Da grep han djupt ned i lommene sine, og sa: 'Dere skal få enda mer penger. Rop enda høyere når der ser meg!'
Beskjemmet gikk de bort, og plaget ham ikke mer.
(fortsetter)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar