fredag, juni 20, 2014

Skammelig norsk flyktningepolitikk

Det er ikke godt å være norsk i dag. Det er rett og slett flaut og pinlig at vi på Verdens flyktningdag har en regjering som må presses for å ta imot funksjonshemmede og bombeofre fra Syria.

Vel og merke: Regjeringen lover slett ingen ting, men har latt seg presse til å vurdere regelverket på nytt. Mens nabolandet Sverige har vært rause og gjestfrie, viser Høyre og Fremskrittspartiet noen av verdens mest sårbare en kald skulder. Og det skjer mens vi velter oss i oljepenger. Tro om ikke dette regnes med når Norge som nasjon en dag skal dømmes for Guds trone.

Det er en utfordrende verden vi lever i: For første gang siden annen verdenskrig er antall flyktninger, asylsøkere og internt fordrevne i verden kommet over 50 millioner mennesker.

Det viser rapporten fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som ble lagt frem i dag. Der går det fram at antall flyktninger økte med 6 millioner fra 2012 til 2013, og nå totalt er kommet opp i 51,2 millioner.

Og det skyldes ikke minst den forferdelige situasjonen i Syria.

Rapporten fra UNHCR viser følgende dystre tall:

* 51,2 millioner mennesker var på flukt i verden i 2013

* Av dem har 16,7 millioner flyktet fra eget land, 1,1 millioner er asylsøkere og 33,3 millioner er internt fordrevne.

* 10 millioner mennesker regnes for å være statsløse.

* 53 prosent av alle flyktninger kommer fra tre land: Afghanistan, Syria og Somalia.

* Flest flyktninger er det i Pakistan, Iran, Libanon, Jordan og Tyrkia.

* Flest internt fordrevne er det i Syria, Colombia, Kongo og Sudan.

* 86 prosent av verdens flyktninger befinner seg i utviklingsland. For ti år siden gjaldt dette 70 prosent.

* 50 prosent av flyktningene er barn; 25.300 enslige barn søkte om asyl i 2013

La oss huske flyktningene i våre bønner og la oss være rause til å gi.

Jesus sa: "For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» (Matt 25,35-46)

2 kommentarer:

  1. Vi skal selvfølgelig hjelpe og gjøre godt mot alle. Men teksten du refererer til i Matteus 25:31-46 viser ikke til generell omsorg for alle, men de kristne søsken. Jesus sier "mine minste brødre". De IKKE - troende blir ikke kalt brødre av Jesus, men her er det snakk om de kristne søsken som har vært nødlidende i fengsel, uten klær osv..Jesus identifiserer seg med de kristne, å gjøre de kristne noe er å gjøre Jesus noe. Vi er jo hans legeme. Eksempel er når Saulus er på vei til Damaskus, så sier Jesus "Saul, Saul,Hvorfor forfølger du meg?" Altså da Paulus forfulgte de kristne så var det akkurat det samme som å forfølge Jesus selv. Disiplene blir også ved flere anledninger kalt "mine minste" og "disse små"..Forfatteren av Hebreerne sier jo også hvordan Jesus kaller oss for brødre..Tror dette er viktig å poengtere da mange steder i dag er det "sosial evangeliet" som råder, og som skaper mye Egenrettferdighet. Vårt viktigste ansvar er våre kristne søsken, dernest alle alle andre. (Gal.6:10)

    SvarSlett
  2. Midt oppe i det hele er det kanskje på sin plass å huske Jesu ord om vår neste.

    SvarSlett