Under himmelen

Diktene til Hans Børli har fulgt meg i mange år. De har vært til hjelp og inspirasjon og glede i mitt eget liv, men jeg har også brukt dem aktivt i forbindelse med vigsler og begravelser.

I går leste jeg dette på nytt, og det trengs ingen flere kommentarer fra min side, enn dette: det er blendende vakkert!

Det heter:

Under himmelen

Tro ikke at

jeg kommer fra små forhold!

Himmelen sto alltid

åpen over meg.

Jeg levde mine år

med Syvstjernen som nabo

og vinden som omgangsvenn.

Jeg kjenner 

de lave maurstiene

mellom brukne strå på jorda,

men også lengselens 

kongevei av lys

der Guds fotspor står tegnet

i stjernestøvet.

Jeg er et menneske. 

Jeg har 

erkjent storheten i det

å være så uendelig liten.