Theopolis hadde en patriark som hadde medfølelse og var barmhjertig. Han het Alexander.
En gang stjal en av hans sekretærer gull fra ham, flyktet i frykt og kom til Thebais i Egypt. Når han vandret omkring ble han oppdaget av de blodtørstige barbarene i Thebais og Egypt. De tok han med seg vil landets mest avsidesliggende avkrok.
Når den fromme Alexander fikk høre dette løste han ham ut av fangenskapet for 85 gullmynter.
Når fangen vendte tilbake var biskopen så vennlig og kjærlighetsfull mot ham, at en mann sa til ham: 'Det finnes ingen ting som er mer innbringende og lønnsomt for meg enn å synde mot Alexander'.
En annen gang var det en diakon som klandret den fromme Alexander innfor hele presteskapet.
Men den fromme Alexander kastet seg ned foran ham helt langflat og sa: Tilgi meg, min bror og herre'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar