Taushet om Ukrainas 42.000 internflyktninger

'Forrige helg ble flere drept i Ukraina enn i Israel. Få synes å bry seg. Det måtte en flystyrt til'.

Slik lyder ingressen til Mæland på lørdag i VG. Artikkelen innledes med:

'Det foregår en borgerkrig midt i Europa. Ukrainske regjeringssoldater skyter og får skudd i retur fra russiskvennlige selverklærte soldater. Men konflikten, som i høyeste grad også rammer sivile, har for lengst tapt vår interesse. Frem til torsdag ettermiddag, da 298 utlendinger ble drept i ukrainsk luftrom'.

Særlig når vi fikk vite at mange av de drepte var vest-europeere.

Men hvem bryr seg om 42.000 internflyktningene?

En baptistkirke i den ukrainske byen Kharkov (bildet), tar imot 30-40 flyktninger hver eneste dag. De kommer fra byer som er blitt tatt over av separatistene. 18.500 ukrainere i midlertidig husvære i Russland, og 7.000 er blitt flyttet byer som ligger et stykke fra grensen. Alle tallene kommer er FN.

Mange av internflyktningene har flyktet fra det østlige Ukraina i de klærne de står og går i. Lokale menigheter gjør hva de kan for å skaffe dem mat og klær og husvære. De kjøper bleier til barna, og i noen tilfeller må de også skaffe til veie frysere som kan brukes i kirken for å ta vare på maten i påvente av nye flyktninger.

Menigheter over hele Ukraina er forent i denne oppgaven. Fra tidlig morgen til sene kvelden. Det går hardt ut over økonomien deres.

Hvorfor er så få kristne i Norge opptatt av dette? Hvorfor skriver ikke norske medier om det som nå skjer på europeisk jord? Mange kristne er opptatt av konflikten mellom Israel og Palestina. Men jeg ser få eller ingen som er opptatt av sine lidende trossøsken i Ukraina - eller for den saks skyld Syria. Status etter status på Facebook handler om Israel, og noen er opptatt av flystyrten. Men ikke av en borgerkrig som raser noen mil unna oss.