Om å be uavlatelig

I dag vil jeg gjerne dele noen ord som Maximos bekjenneren (580-662) har skrevet 

Hvordan er det mulig å be uavlatelig?

Når vi synger fra Salmenes Bok, når vi leser Skriften, når vi tjener vår neste, er det fort at tanken vandrer til uvesentlige ting.

Men Skriften krever ikke det umulige. Paulus selv sang fra Salmenes Bok, leste Skriften og gjorde apostolisk tjeneste, og likevel ba han uavbrutt.

Uavlatelig bønn betyr alltid å ha sinnet vendt mot Gud med stor kjærlighet, å holde håpet levende, å stole på Ham hva vi enn gjør og hva som enn skjer oss.

Det var denne innstillingen apostelen hadde da han skrev: 'Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?' (Rom 8,35-38)

Gjennom sin indre holdning ba Paulus uavlatelig. I alt han gjorde og alt som skjedde med ham holdt han sitt håp til Gud levende.

Med ham gleder alle de hellige seg i sine prøvelser, for derved å vokse i kjærligheten til Gud. Det var derfor apostelen skrev: 'For kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg ... For når jeg er svak, da er jeg sterk'. (2.Kor 12,9-10).