Spurgeon og menighetens eldstetjeneste, del 2

Søndag 27. juli publiserte jeg en artikkel om Spurgeon og hans syn på eldstetjenesten i den lokale menigheten.

I denne andre og siste del av artikkelen skal vi se nærmere på hvordan Spurgeon så på valget av eldste og deres funksjon.

Jeg har oversatt følgene fra C. H. Spurgeon’s Autobiography, Vol 3, side 22-38:

'Jeg har alltid gjort det til en regel at jeg konstituerer de som allerede er valgt til ulike tjenester i menigheten, før jeg anbefaler valg av nye diakoner eller eldste. Jeg har også vært på utkikk etter de som har bevist sin egnethet til tjenesten, gjennom det arbeidet de har utført gjennom deres egen kapasitet. 


I vårt tilfelle, så er valget av diakoner permanent, men de eldste blir valgt for ett år ad gangen. Denne planen har fungert svært godt hos oss, mens andre menigheter har vedtatt ulike metoder for å utnevne sine tjenere. 

Etter min mening så er den aller verste metoden å selektere på at man skriver ut navnene på alle de mannlige medlemmene, og deretter stemmer på et visst antall, som settes opp på en stemmeseddel. Jeg vet om et tilfelle der en svært gammel mann ble valgt bare fordi hans navn begynte med A, og derfor ble satt på toppen av listen over kandidater.

Mine eldste har alltid vært til stor velsignelse for meg. De er uvurderlige når det gjelder å ha tilsyn med de åndelige sidene ved en menighet. Diakonene har ansvaret for økonomien, men hvis de eldste blir kjent med tilfeller av fattigdom som trenger å bli møtt, så har de myndighet til å gi en liten sum, for deretter å informere diakonene'.