Den fjerde av dem handler om de som er opptatt med sosial rettferd. Opptatt er et for svakt ord. Jesus snakker om de som 'hungrer' og 'tørster' etter rettferd. Bakgrunnen for en slik 'hunger' og en slik 'tørst', er at man har gjort seg erfaringer med de lider nød. Man blir berørt, man vil utgjøre en forskjell.
Troen vår har jødiske røtter, ikke greske. Den setter ikke sjelen og ånden opp mot kroppen, men ser helheten: ånd, sjel og kropp. Behovene - og om det er slik at alle mennesker er skapt i Guds bilde - hvilket det er - elsker vi ikke urett, men vil at alle skal ha det like godt som oss.
Men en som er blitt grepet av den menneskelige nøden slår seg ikke til ro med å tenke likhet, han eller hun, 'hungrer' og 'tørster' etter den. Få - om noen i det hele tatt - av de som leser denne artikkelen har vært uten de tingene som utgjør selve grunnlaget for at vi overlever. Mat på bordet er så selvfølgelig, at når vi ber Herrens bønn, som Han selv lærte oss: 'Gi oss i dag vårt daglige brød', (Matt 6,11), så er nok for det meste en bønn bedt med en viss overflatiskhet, hjertet vårt ber ikke. Maten har vi jo likevel.
Mens så mange sulter i denne vår verden, og må kjempe hver dag, hver time, for å overleve, skjer dette i Norge i følge avisen Nationen (2014):
"Forbruket av franske poteter steig frå 4.785 tonn i 2009 til 14.422 tonn i fjor, og svarar altså til ei tredobling på fem år. I same periode stupte salet av norske poteter frå nesten 83.000 til under 56.000 tonn, ein nedgang på 32 prosent."
Nordmenn vil ikke lenger ha norske poteter. Problemet er at de er for stygge! De vil heller ha franske.
Det skjer mens tusener har vært på flukt i Irak uten tilgang på vann og mat. Noen døde underveis. De nådde aldri målet. Og så er vi her på berget opptatt av om potetene er pene!
Finnes det sosial urett i Norge? Media avdekker stadig utnyttelse av billig utenlandsk arbeidskraft. Mennesker som arbeider under ikke bare tvilsomme forhold, men som lever under elendige kår mens de oppholder seg her i landet.
Nylig sto en ung enke fram på TV. Hun hadde små barn. Så skjer det fatale. Hun brekker beinet, og trenger med ett hjelp for å stelle barna og huset. Hjemkommunen sviktet fullstendig. De stilte ikke opp med hjelp som var nødvendig - ikke før TV laget en story ut av dette. Da jeg så den tenkte jeg: Tenk om en menighet kunne ha stilt opp for denne unge enken, tatt ansvaret for barn og hjem, til beinbruddet grodde?
Jeg hørte ikke om noen som gjorde det. Vi er vel alt for opptatt med at det er god lovsang på gudstjenestene våre! Men kjenner vi ordet fra Jak 1,27:
'En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden'.
Jakob beskriver den urett som fant sted også i den tidlige kirken:
'Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!» Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker? Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten? Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen. (Jak 2,1-13)
Det er de som er opptatt av den sosiale rettferden som er salige, sier Jesus.
Det setter det hele i det rette perspektivet. Og det er interessant det Jesus gir løfte om til de som 'hungrer' og 'tørster' etter likhet, 'de skal mettes'.
Det finnes en egen tilfredsstillelse i det å sørge for at retten skjer fyllest, at de sultne mettes, de bostedsløse finner et trygt ly, at de nakne får klær, at de ensomme og syke får besøk, at arbeidsplassene blir trygge, at ingen utnyttes.
Er det noen som 'hungrer' og 'tørster' der ute - etter at Guds rike skal komme og bringe rettferd på jord? Den rettferden kan vi være med på å skape allerede nå, og dermed bringe Guds rike inn i våre lokale sammenhenger.
Salige er de!
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar