Vekkelsen og de sterke bønnesamlingene i Clydeside, Skottland, i 1859. Del 2

I forrige artikkel skrev jeg om en mann fra Coleraine i Irland, som opplevde at Gud kalte ham til å reise til havneområdet i Glasgow for å forkynne evangeliet der. Denne mannen hadde to sønner.

De to sønnene bodde i havneområdet av Glasgow. Kommet vel fram, kastet ikke mannen fra Coleraine bort tiden. Han fortalte sønnene om de store tingene han hadde opplevd med Gud i hjembyen og han ba dem innstendig om at de måtte 'unnfly Guds vrede' som ville komme. Han fikk lov av en av sønnene sine, til å holde et møte i hans kjøkken, om morgenen søndag 24. juli. Naboene ble innbudt. Møtet fikk bra oppslutning. Etter dette reiste denne mannen hjem.

Ganske umiddelbart etter at den irske mannen hadde reist, ble en jente i dette huset plutselig syk. De som var rundt henne trodde at hun var fysisk syk, men ganske snart ble det klart hva dette var: Jenta var kommet i sterk syndenød, og ropte til Gud om nåde!

De tok kontakt med den irske mannen - som vi dessverre ikke kjenner identiteten til - som kom tilbake til Glasgow, og den unge jenta fant fred med Gud og frelse i Jesus Kristus.

En av sønnene til iren ble sterkt berørt av dette som skjedde med den unge jenta. Han sa til faren: 'Å far, hva kan jeg gjøre?'

Faren spurte hva det var, og sønnen svarte: 'Å, jeg er en slik stor synder!'

I dagene som fulgte opplevde sønnen en slik syndenød. Han ropte om nåde. Han ropte til Gud inntil han fant fred med Gud.

Nok et møte ble holdt. I forbindelse med dette møtet falt en ung mann på gulvet, og ble liggende. Også denne mannen kom i så sterk syndenød at han lå å gulvet og vred seg. Han kjempet en voldsom kraft, mens tårene rant nedover hans kinn.

Til slutt fant han også fred med Gud. Han ropte til de som sto rundt ham: 'Hvilken Frelser jeg har funnet, dere må søke Ham dere også!'

(fortsettes)