Guds fravær og nærvær

Guds fravær og Hans nærvær. Livet veksler mellom disse ytterpunktene. Om dette har Wilfrid Stinissen noe å lære oss:

'Matteus forteller at etter at Jesus hadde gitt mat til folkemengden, forlater Han både folket og disiplene (Matt 14,22-23). Han trekker seg tilbake. Jesus viser seg og forsvinner. Han gir seg til kjenne og skjuler seg etterpå. Det ser ut til å være typisk for Guds pedagogikk at Han stadig lar lys gå over i mørke og mørke over i lys. Gud dypper deg i et varmt bad, men før du har fått tid til riktig å nyte det varme vannet, trekker Gud deg opp og dypper deg i et kaldt bad.

Veksling mellom varmt og kaldt stimulerer blodomløpet. Slik stimulerer Gud ditt åndelige blodomløp. 'Slå deg ikke til ro', sier han. 'Tro ikke at du kjenner meg helt og holdent fordi du har sett noe av meg. Det er mer å oppdage, mer å elske'.

Evangeliene nevner ofte at Jesus drar over til den andre siden av sjøen. Det er ikke bare en topografisk detalj. Jesus trekker seg unna, Han forlater menneskene, for at deres lengsel etter Ham skal øke og for at de dermed skal forberedes til et nytt møte med Ham.

Denne vekslingen mellom nærvær og fravær er naturlig og riktig, den inngår i Guds oppdragelse av deg og får deg til å vokse. Hvis du kunne forstå dette, da ville du ikke så lett få panikk. Og mye av det du synes gåtefullt i livet, ville bli klart.

Natten blir meningsfull når du vet at den forbereder daggryet.

Kilde: I Guds tid. Verbum forlag 1994, side 322.