Månedens ord for oktober

Forrige måned begynte vi praksisen med 'Månedens ord' i Kristi himmelfartskapellet: Et utvalgt ord vi vil forsøke å leve den måneden ordet gjelder for. Vi følger de utvalgte bibelordene til Focolare.

Bibelordet for oktober er Joh 6,35:

'Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste'.

Om dette verset skriver Watchman Nee:

'Jeg er livets brød,' erklærer Herren. Dette sa Han til de menneskene som søkte Ham i Kapernaum. De forventet at Han skulle gi dem brød, så Herren sa til dem: 'Jeg er livets brød'. Det er Han som gir livets brød, og det er Han som er selve brødet. Gaven og giveren er èn, ikke to atskilte ting. Takk Gud for at Kristus både er Guds gave og den Herre som gir gaven.

Hva er betydningen av brød i Bibelen? Det betyr tilfredsstillelse, siden Skriften bruker sult som symbol på menneskets utilfredshet. For at den menneskelige utilfredsheten kan bli stilt, trengs det brød. Om Guds barn kan fullende løpet de har foran seg, og om de har styrke til å gå videre, er i stor grad avhengig av deres egen indre tilfredshet. Føler vi oss mette, har vi den styrken vi trenger. Men hvis vi merker en tomhet inne i oss, som et dekk som lufta har gått ut av, vil vi ikke være i stand til engang å slepe oss gjennom dagen. Vi kan ikke trekke den slutningen at vi ikke har liv, selv om vi samtidig mangler styrke. Det er tilfredsstillelse - den uforklarlige følelsen av tilfredshet - som setter oss i stand gå framover og fullføre løpet.

La oss se hva det menes med brød for Guds barn.

'Jeg er livets brød'. Jesus både opprettholder og gir liv. Mange kristne tenker på mat bare i form av en times bønn eller en times bibellesning. De vet ikke at deres mat er Jesus selv. Vi sier ikke at bønn eller bibellesning er bortkastet. Men husk at Jesus sier at Han er livets brød, og det betyr at livets brød ikke er noen annen enn Herren selv.

Ofte blir ikke Guds barn mette fordi de ikke kjenner Kristus som livets brød. Vi møter alltid hungrende mennesker som er misfornøyde på det åndelige området. De er ulykkelige over allting, og fra morgen til kveld er de fylt av utilfredshet. Vi har ikke noe ønske om å overtale mennesker til å bli hovmodige og selvtilfredse. Men vi mener at stolthet og selvtilfredshet er èn ting, mens det å bli mett og tilfredsstilt er noe helt annet. Noen mennesker, som Gud har fått arbeide med, lever svake og skjelvende innfor Ham. Det finnes ikke det minste snev av stolthet i dem, men de har vært i berøring med Herren, og derfor er de mettet fullt og helt. De eier en tilfredsstillelse ved å leve i Guds nærhet, og denne tilfredsstillelsen er deres styrke'.

(Kilde: Watchman Nee: Kristus, Guds ett og alt. Tusenfryd forlag, 1983 side 41-42)