Tiden er inne for å gjenreise bots- og bededagen som en nasjonal bots- og bededag for alle landets menigheter!

Jeg kan ikke forstå annet enn at et av de største behovene i norsk kristenhet for tiden er å gjenreise 'bots- og bededagen'!

Bots- og bededagen har sine røtter i Middelalderen. Det var vanlig å utrope spesielle dager for bot og bønn i forbindelse med ulykker, krig, pest og uår.

Reformasjonen kvittet seg med dette, og kastet barnet ut med badevannet. Heldigvis er selve bots- og bededagen blitt gjeninnført - eller 'bots- og bønnedagen' som den heter etter liturgirevisjonen fra 2011.

Den nåværende 'bots-og bededagen' ble lovfestet ved kongelig resolusjon i 1686. Den gangen ble den plassert på 4. søndag etter påske. I 1915 ble den byttet til fredag for Allehelgensdag og i 1950 til siste søndag i oktober.

Spørsmålet er bare om noen menigheter i det hele tatt virkelig bruker denne dagen som en bots- og bededag? Dagen markeres sikkert i Den norske kirkes menigheter, siden dette er en del av den liturgiske kalenderen, men hvor mange baptistmenigheter, pinsemenigheter, frie venner, metodister eller for den saks skyld, frie lutherske menigheter, har bots- og bededag i dag? En bad for syndsbekjennelse, bønn om vekkelse, omvendelse? For Norge. For byen hvor vi bor? For våre menigheter?

Nå sitter ikke jeg med noen oversikt, men jeg har på følelsen av at det ikke er mange. Jeg var til stede på gudstjenesten i et av landets større pinsemenigheter i dag. Så vidt jeg fikk med meg ble ikke dagen nevnt med et ord. Jeg nevner det bare, det er ikke ment som noen kritikk av denne menigheten. Bare at jeg registrerer at dagen ikke finnes med i vår bevissthet. Den eneste menigheten jeg kjenner til som holder 'bededags-stevne' i dag er Den frie evangeliske menigheten i Møllegata. De har holdt slike 'bededagsstevner' i en årrekke.

I Israel ble det holdt spesielle faste- og bønnedager. Vi finner eksempel på dette blant annet i Nehemja boken. Vi kan lese om dette i Neh 9,1-2:

'Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet Israels barn seg og holdt faste, kledd i sekk og med jord strødd på hodet. Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto så fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger'.

Legg merke til at det ikke bare var deres egne synder de bekjente. Det er en stadig debatt rundt spørsmålet om vi kan bekjenne andres synder, men det kan vi. Bibelen gir en rekke eksempler på dette. Som her: de bekjente fedrenes synder.

Et nøkkelord i denne sammenhengen er 2.Krøn 7,13-14:

'Når jeg (Gud) lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og jeg befaler gresshoppene å fortære landet og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land'.

Igjen snakkes det om en omvendelse og syndsbekjennelse på vegne av hele folket. Ikke bare for ens egne synder.

Hvem skal omvende seg? Guds eget folk! Det er vi som gjør bot på vegne av landet.

Hvem vil stå sammen med meg for å be om at bots- og bededagen blir gjenreist som en nasjonal bots- og bededag i Norge? Gi gjerne lyd fra deg. Vi er noen som arbeider med dette med tanke på 2015.