'Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver alleslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere'. (Matt 5,10-12).
Guds rike er sannelig annerledes! Jesus saligpriser de som må lide for Hans og Himmelrikets skyld, og Han lover ikke sine etterfølgere en problemfri tilværelse! Her er ingen herlighetsteologi. Forsamlingens historie er et eneste stort vitnesbyrd om at Jesu ord er sanne. Evangeliet om Guds rike møter motstand med det samme.
'Samme dag brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle unntatt apostlene ble spredt utover bygdene i Judea og Samaria ...' (Apg 8,1)
Guds ord slår klart og tydelig fast: 'Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler ...' (Apg 14,22)
Leser vi historien om aposteltiden og urkirken frem til keiser Konstantin var det mer eller mindre en sammenhengende forfølgelsestid. Forfølgelsen av de kristne kom hovedsakelig fra to hold. Den kom først fra de jødiske lederne og senere fra de romerske myndighetene. En betydelig bølge av forfølgelse begynte under keiser Nero i år 54-70 e.Kr og varte i hele 250 år. Tusenvis av kristne led de mest grusomme kvaler.
Den unge kirken sto ansikt til ansikt med i hovedsak tre konfliktområder med hensyn til de romerske myndighetene. Den ble forfulgt og mange led martyrdøden fordi de avviste:
1) Tilbedelsen av keiseren
2) De nektet å avlegge ed
3) De nektet å avtjene militærtjeneste
År 314 skjer det dramatiske endringer av den kristne forsamlingen. Fram til da hadde den unge kirken gått gjennom ulike bølger av forfølgelse. Men dette har også vært en tid av enorm kirkevekst. La meg gi deg et eksempel: Menigheten i Korint, som ble grunnlagt av apostelen Paulus, startet med tre personer. Kirkehistorikerne mener at denne menigheten alene hadde så mange som 25.000 medlemmer. Forfølgelsene brakte vekst. Jo flere som mistet livet, jo flere ble lagt til menighetene. Hele området fra Israel til Rom ble evangelisert i løpet av 30 år. Lilleasia (dagens Tyrkia), Makedonia, Hellas, Kreta, Malta, Egypt, Nord-Afrika og Italia var sterkt berørt av de kristnes forkynnelse og liv. Også østover bredte evangeliet seg gjennom Syria, Persia (våre dagers Iran) og helt til India. Vi snakker om tusenvis på tusenvis av kristne.
Den ene keiseren etter den andre forsøkte å stanse Kristi forsamling. Gjennom forfølgelse. Men det hjalp ikke. Heller tvert om. Endringen kom med keiser Konstantin. Han gav kirken et pusterom. Spørsmålet er bare til hvilken pris?
For det var festet en prislapp på keiserens tilbud om fred. Stat og kirke blir ett, keiseren blir dens høye beskytter. I min bok: 'En tro verd å dø for' (Frihet forlag 2012) har jeg pekt på fire store endringer fra det som fra originalutgaven. Det er fire ting som forsvinner fra kirken:
1) Troende dåp
2) Ikke-volds linjen
3) Man behøver ikke lenger være atskilt fra verden, 'alle' er jo nå 'kristne'.
4) Kirken kunne ikke lenger beholde sin renhet, den bestod nå av mennesker som ikke var gjenfødt, men av mennesker som ble tvunget til å være en del av den.
Og noe underlig skjer: Kirken går fra å være en som blir forfulgt til å bli en som forfølger. Til og med dreper troende av annen oppfatning enn den som Keiserkirken eller Storkirken representerte. Det gjaldt ikke minst de som stod for troende dåp. Og slik ble det: Opp gjennom kirkens historie sto Storkirken for forfølgelsen av kristne som ønsket å holde fast ved urkirkens dåps- og forsamlingsmodell.
Den store forfølgelsen av kristne under det grusomme Sovjetregimet er et særdeles mørkt kapittel i kirkens historie, som vi ikke må glemme.
I dag opplever vi en ny stor bølge av forfølgelse av kristne. Ingen tid ligner så mye på vår egen som urkirkens. I dag må tusener av kristne bøte med livet. De tortureres på det mest grusomme, i tusentalls fordrives de fra sine hjem.
Alle disse er salige sier Jesus! Tenk det! Hvorfor? 'For himmelriket er deres'!
I dag forfølges kristne fra mange ulike kirkelige tradisjoner. Forfølgerne er ikke opptatt av hva slags kirkesamfunn de kristne kommer fra. Forfølgelsen i dag kommer for det meste utenfra: fra gudløse kommunister, islamister og fanatiske hinduer - for å nevne noen.
Apostelen Paulus utfordres oss som lever her i Vest, og som ennå ikke opplever de trengselstidene som våre trossøsken i Syria, Irak, Nord-Korea, Laos og deler av Afrika opplever - bare for å nevne noen steder:
'Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt'. (2.Tim 3,12)
La du merke til det lille, men dog så betydningsfulle ordet, 'skal'?
Så får vi spørre oss selv om vi virkelig lever gudfryktig siden vi ikke blir forfulgt.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar