mandag, desember 22, 2014

Å falle ned og tilbe

Et ord jeg stadig vender tilbake til disse dagene er Åp 4,10-11:

'... da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: Verdig er du, vår Herre og vår Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt'.

Gud lengter etter tilbedere!

Hva betyr det?

Både det hebraiske og det greske ordet for tilbedelse betyr 'å kaste seg ubetinget ned for Gud, å underkaste seg Hans vilje, tjene Ham, ha ærefrykt for Ham og gi Ham ære og pris'.

Det hebraiske ordet 'shachah' betyr 'å tilbe, å kaste seg ned, å bøye seg', og det greske orkdet 'proskuneo' betyr 'å kysse noens hånd (som er et tegn på respekt), falle på kne og berøre bakken med hodet (som uttrykk for djup ærefrykt', å legge seg ned i ærefrykt og lydighet, med respekt og ydmyk bønn'.

Om de vise menn heter det:

'De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det ...' (Matt 2,11)

Personlig kjenner jeg at det nå er 'en tid' for tilbedelse, en tid for å falle ned og hylle Jesus. Jeg ber om at Den Hellige Ånd må berøre meg på en slik måte at det skjer med hjertet, ikke med hodet. At hele livet mitt kan bli - tilbedelse. Jeg ber om å få erfare et nytt nivå av det å tilbe, og jeg ber om at når jeg lovsynger, at Gud da vil føre meg inn i tilbedelsen. Jeg ber om en større ærefrykt i livet mitt, om mer hellighetslengsel.

Gud har skapt en slik tørst i meg den siste tiden. Det er forunderlig. Jeg lengter etter mer av Jesus. Mer!

Vil du be for meg at jeg opplever det?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar