David Klassen - en troshelt, del 3

Etter at han var blitt satt fri fra arbeidsleiren slo David Klassen seg ned i Karabulak (bildet) i den nordlige delen av Kasakhstan, hvor hans barn hadde blitt deportert ved utbruddet av 2.verdenskrig.

Her fant han igjen sine to sønner: David og Ernst, som nå var blitt 12 og 11 år gamle. De levde sammen med svigerinnen, Elisabeth Hamm.

Det var fattigslige kår svigerinnen og David Klassens barn levde under. Det var lite med brød og poteter, de hadde ikke noe undertøy, kledd bare i tynne kortbukser, med bare en gammel og slitt jakke på deling. De hadde ikke noe brensel - ikke noe høy, ved eller kull. De varmet opp huset med noe strå som var blitt igjen etter en ku de hadde eid. David gravde fram høy og strå som lå under snøen ute på markene, men selv ikke dette var nok til å varme opp huset, og av og til kunne de våkne om morgenen å finne at vannet de hadde oppbevart i ei bøtte var frosset til is.

Datteren til David og Sara Klassen, Anna, som var omlag 16 år gammel på denne tiden, hadde blitt deportert til den autonome republikken Komi sammen med hennes blinde tante, Anna Klassen. Tante Anna hadde hovnet opp helt opp til navlen, og den unge Anna trodde hun kunne dø når som helst, og at hun selv ville komme til å gjøre det. David Klassen fikk lånt 200 rubler som han sendte til datteren. De pengene reddet livet hennes. Tante Anna døde kort tid etterpå. Datteren Anna klarte å ta seg frem til brødrene i 1952 eller 1953.

Men forfølgelsene hadde ikke tatt slutt.

1. september 1949 ble David Klassen arrestert på nytt. Han ble arrestert sammen med Anna Dueck, en lege, Greta Regehr, Johann Federau, Suse Reimer og Lida Unger, en lærerinne. Alle ble anklaget for anti-sovjetisk virksomhet under religiøs skalkeskjul. De ble dømt til 25 års fengsel, og ført til fengslet i Kustanai. I de fem månedene de var der ble David forhørt 91 ganger både dag og natt.

David Klassen ble så sendt til Dzhezkazgan (i dag kjent som Khezkazgan) i det sentrale Kasakhstan for å sone videre. Også her fikk han drive med å pleie syke. I Dzhezkazgan møtte han trossøsken som satt fengslet her. Det var både russere og tyskere. Det kunne være så mange som 20 til 30 stykker innimellom. De feiret nattverd sammen med eple eller kirsebær-juice - og noen ganger til og med med vin.

(fortsettes)