Ved tro alene, men troen er aldri alene

Med vennlig tillatelse fra pastor emeritus Reidar Paulsen gjengis her hans tale i Kristikirken i Bergen i går. Dette er åndelig sikringskost i vanskelige tider som vår, her visdom fra en pastor med lang fartstid, en erfaren trygg sjelesørger:

Emnet vi har fått i dag, er nummer fem i Ed Silvosos liste over hindringer for transformasjon, for fornyelse og vekst og forandring og fremgang for Guds rike i verden.
Jeg vil ikke si hva hindringen er – nå. Men jeg kommer til den etter hvert.

La meg først prøve meg som (små)profet. Er der mange av dere som streker under eller fargekoder vers i Bibelen? Har dere streket under noe i Efeserbrevet? Nitti til 100 prosent av dere som har gjort det, har streket under kapitel 2, vers 8 eller både vers 8 og 9. Stemmer det?

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave». Vers 9: «Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv».
«Frelst ved tro» – ved troen alene – og det er «Guds gave»!
«Luther og Calvin gjorde den paulinske lære til sentrum i den kristne læren; rettferdiggjørelsen skjer «ved troen alene» og utelukker enhver tale om menneskers fortjeneste overfor Gud». (Store norske leksikon).

Artikkel IV i Augustana sier: «Like ens lærer de at menneskene ikke kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved egne krefter, fortjenester eller gjerninger, men at de blir rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen, når de tror at de blir tatt til nåde, og at syndene blir forlatt for Kristi skyld, han som ved sin død har gjort fyldest for våre synder. Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg. Rom 3 og 4».

En gang til: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv».

Men disse versene står i en sammenheng. Vers 9 følges av vers 10: «For vi er hans verk», samme sak, hans verk, nåde, ved tro. Men her er en fortsettelse: Vi er «skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem». Med vers 11 skifter emnet, men vers 10 hører sammen med de ni versene før.

Augustana igjen, nå artikkel VI «Om den nye lydighet»: «Like ens lærer de at denne tro bør bære gode frukter, og at en må gjøre gode gjerninger som er pålagt av Gud, fordi Gud vil det» – og teksten fortsetter med å forsikre oss om at dette ikke er for å bli frelst, men fordi vi er det. Det er tale om troens gode frukter! Melanchthon skrev altså at «denne tro bør bære gode frukter». Luther var ikke helt fornøyd. Etter hans mening skulle det ha stått at «denne tro bærer gode frukter». Han kunne også si: «Troen alene rettferdiggjør, men troen er aldri alene, den er alltid sammen med kjærligheten».

Nåde, tro, frelse, rettferdiggjørelse følges av et kall som sender oss rett inn i denne verden. Ikke ut av, men inn i. Der har Gud vært foran oss og lagt ferdig gode gjerninger som vi skal vandre i. Jesus talte om det mange ganger på forskjellig vis. Tydeligst av alt er det vi kaller Bergprekenen.
Matt 5,14-16: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset» Hvordan, Jesus? Hvordan skal vi lyse? «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

Gjør et søk i en databibel på «gode gjerninger». Du vil antakeligvis bli forbauset. Her finner du blant annet et ord fra Peter, et ord som nesten parafraserer Jesu ord om lyset virksomt i verden. 1 Pet 2,12: «Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer».

Troens liv leves ut i bønn, lovsang, bibel og felleskap – under Ordet og ved nattverdbordet – men ikke minst i gode gjerninger inkludert evangelisering og misjon. Ja, der er rom for det Matias Orheim sang om, «når eg med Jesus åleine er, då er det hugnad å leva her», men også Orheims klare bekjennelse: «Kvardagskristen vil eg vera».
For å bruke Jesu og Pauli ord: Av nåde blir vi frelst og gjort til verdens lys alene ved tro, men troen kan ikke overleve lenge under et kar. Det er i staken troens lys får de gode gjerningers oksygen og lyser for verden!

Ed Silvosos hindring nr. 5 er: Å la troen bli drept av mangel på gjerninger.

Jesu bror Jakob er tøff med sine lesere. Jak 2,14-17: «Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv».
Og Jakob fortsetter. Jak 2,18-20: «Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det – og skjelver. Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig».

Tar du deg tid til å lese hele Jakobs argumentasjon, tror jeg du måtte si at Luthers kritiske holdning til Jakos brev, ikke er rettferdig. Jakob går fint inn under «ved tro alene, men troen er aldri alene»!

Vi må tilbake til utgangspunktet i Efeserbrevet. Vi er «skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem». Et bibelsk stikkord her er «vandre». Hør. Rom 6,4b: «Som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv». 2 Kor 5,7: «For vi vandrer i tro, uten å se». Gal 5,25: «Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden».

Samme sak!

• Vandre i et nytt liv
• Vandre i tro
• Vandre i Ånden
• Vandre i gode gjerninger

Det er liv; det er vekst; det er forandring; det er utvikling, eller det er stagnasjon. Du fikk ikke utlevert hele manus for ditt liv den gangen du kom til tro på Jesus som din frelser og Herre. Du visste ikke engang om det skulle bli en 100-meter-spurt eller en maraton. På et tidspunkt visste Paulus at han nærmet seg målet. 2 Tim 4,7: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen», skrev han.

Men vandringen er ikke minst en oppdagelsesreise. Hvis Gud på forhånd har lagt ferdig gode gjerninger for oss, burde det bli en spennende ferd. Det gjelder den enkelte av oss. Er du frelst, er du påmeldt. Startavgiften er betalt.

Det gjelder menigheten også. Kristkirken, menigheten i byen, kirken i verden. Kristkirken er 20 år, menigheten i Bergen kanskje 1000 år, kirken i verden det dobbelte.
De gode gjerningene er lagt ferdige. Troskap og vekst hører sammen – ikke allslags vekst, men i tro, håp og kjærlighet. Om en av de paulinske menighetene sier apostelen. 1 Tess 1,3: «For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus».

Et av de sterkeste bibelske bildene av denne vandringen, er selvfølgelig Israelfolkets ferd gjennom ørkenen. Gud fulgte dem som en sky og som en ildsøyle.
4 Mos 9,16-18: «Slik var det alltid. Skyen dekket teltet, og om natten så det ut som ild. Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og på det stedet hvor skyen stanset, slo de leir. På Herrens ord brøt israelittene opp, og på Herrens ord slo de leir. Så lenge skyen lå over boligen, holdt de seg i leiren».

Hvordan oppdager vi de gode gjerningene som Gud har forberedt? På utallige måter! Mange av dere som er her nå, kan fortelle hvordan dere på de enkleste eller forunderligste måter har blitt ledet inn i situasjoner med et medmenneske eller har tatt den telefonen eller skrevet det brevet som dere bare ble minnet om og som viser seg å være rett handling på rett tid.

Men der er i alle fall en faktor vi ikke bør glemme. «På Herrens ord» brøt Israel opp. Det hender du ser hva din neste gode gjerning er, når du leser i Bibelen – eller til og med når du er på møte og hører forkynnelsen. Hva gjør du med det du hører? Hebreerbrevet bruker Israel som negativt eksempel. Hebr 3,15: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, som under opprøret».
- Jo da, innerst inne tror jeg at det er Gud som minner meg, men det passer dårlig akkurat nå, og dagen etter – hva med dagen etter – dagen etter den igjen?

Kan det være at broder Jakob stikker hode frem og sier: «Troen uten gjerninger er unyttig». Eller enda verre: «Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv».

Hvis vi forlater det personlige plan, blir det kanskje lettere å hanskes med? Kirkehistorien er noen ganger som en kavalkade over ferdiglagte gjerninger, kall til å gå videre med Herren, nesten alltid ved at Guds Ånd har kastet lys over deler av Guds ord som er blitt forsømt og glemt. En minoritet har trykket utfordringen til sitt bryst og båret smerten ved å bryte med det som er så etablert at alle regner det som opplagt at det må være det Gud har behag i (- selv om det bryter med Skriften – eller hva?).

Kanskje vi er i en slik situasjon nå?
Vi vet at vi bør evangelisere; vi tror det; mange har prøvd, kanskje alle. Men vi gjør det ikke. Så kommer en argentiner og viser oss at Bibelen beskriver en måte å gjøre det på, en måte foreskrevet av Jesus, en effektiv måte som er med å forandre det åndelige klima i byen – og så stiller vi oss i hvilestilling – eller sier at vår gamle metode får holde for oss.

Så kommer den samme latin-amerikaneren og sier at misjonsbefalingen ikke bare gjelder å disippelgjøre enkeltmennesker, men nasjoner. Og han mener Gud er interessert i byen og at Gud elsker verden og at Jesus kom ikke bare for å frelse den fortapte, men også det fortapte! - Ja, vi tror han har rett! Men får det følger for det vi tenker, sier og gjør?

Silvoso sier at Guds ord lærer oss at vårt daglige virke i samfunns-, nærings- og arbeidsliv, er en gudstjeneste, at vi lovpriser Gud midt i det vi har kalt «det verdslige». - Det kan vel være han har rett, men det der fikser jeg ikke!

Skal vi avslutte der vi begynte?
Ef 2,8-10: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem».

Kristkirken i Bergen 7. desember 2014