'Hvis det skulle skje en dag - og det kan være i dag - at jeg blir et offer for terrorisme som nå ser ut til å omfatte alle utlendinger som bor i Algerie, vil jeg gjerne at mitt fellesskap, min kirke, min familie, skal huske at livet mitt ble gitt til Gud og til Algerie; og at de aksepterer at den eneste Mester av alt liv var ikke fremmed for denne brutale avslutning.
Jeg vil gjerne, når den tid kommer, for å ha en plass av klarhet som ville tillate meg å be om tilgivelse fra Gud og mine medmennesker, og samtidig å tilgi av hele mitt hjerte den som skal slå meg ned.
Jeg kunne ikke ønske meg en slik død; det virker for meg viktig å opplyse om dette: Hvordan kunne jeg fryde meg hvis det algeriske menneskene jeg elsker ble ukritisk anklaget for å ha drept meg?
Min død, selvsagt, vil være en bekreftelse for de som i all hast dømte meg til å være naiv eller idealistisk: "La ham fortelle oss nå hva han mener om det" Men de skal vite at ... om dette livet er tapt, takker jeg Gud. I denne "takk", som sies for alt i livet mitt fra nå av, inkluderer jeg deg, min siste venn jeg får i dette øyeblikk som ikke har forståyy hva du gjør ... Jeg overgir deg til Gud i hvis ansikt jeg ser ditt. Og måtte vi finne hverandre, glade "gode tyver" i Paradis, hvis det behager Gud, Han som er Far for oss begge'.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar