Fra det å stadig tenke til det å stadig be

'Hjernen vår er alltid aktiv. Vi analyserer, funderer, dagdrømmer eller drømmer. Det går ikke et sekund iløpet av dagen eller natten da vi ikke tenker. Man kan si at vi tenker 'uavbrutt'.

Iblant ønsker vi at vi skulle kunne slutte å tenke en stund; da ville vi slippe mange bekymringer, skyldfølelse og frykt. Vår evne til å tenke er den fremste gaven til oss, men den er også kilden til våre største plager.

Må vi være offer for våre stadige tanker? Nei, vi kan omvende vår stadige tankevirksomhet til uavbrutt bønn ved å gjøre den indre monologen til en stadig dialog med vår Gud, som er all kjærlighets kilde.

La oss bryte oss ut av isolasjonen og innse at Noen finnes der i vårt innerste vesen og vil lytte i kjærlighet til det som fyller og oppfyller hjernen'.

Oversatt fra Henri Nouwen (bildet): Bread for the Journey